Fijis befolkning

Fiji er den mest folkerike av småstatene i Stillehavet med en folkemengde på 884 887 (Fiji government 2017) og en befolkningstetthet på 48,3 per kvadratkilometer. Årlig befolkningsvekst er beregnet til rundt 0,6 prosent.

Befolkningen er en av de mest kosmopolitiske i Stillehavet, og de ulike etniske gruppenes identitetsfølelse er relativt sterk. De største gruppene er fijianere (melanesisk/polynesisk iTaukei, 54 prosent) og indere (Indo-Fijianere, 45 prosent). Fiji regnes som møtepunktet mellom melanesiere som migrerte fra vest og polynesiere fra øst. Polynesisk innflytelse er svært tydelig i den østlige Lau-gruppen. Inderne består av flere grupper som i hovedsak er etterkommere av kontraktsarbeidere importert fra India mellom 1879 og 1916 for å arbeide på sukkerplantasjer. Andelen indere har sunket, i hovedsak grunnet utvandring etter militærkuppet i 1987 og senere politiske uroligheter. I 2007 ble det registrert 56,8 fijianere (iTaukei), 37,5 prosent Indo-fijianere. Andre etniske grupper er polynesiske rotumanere (fra øya Rotuma), europeere, kinesere, og en del med blandet fijiansk/europeisk bakgrunn. Andelen rotumanere utgjør om lag 1,2 prosent av befolkningen (2007). Omtrent 3000 mikronesiere ble tvangsflyttet fra Ocean Island (Banaba) til Rabi Island i 1946 i tillegg til om lag 5000 fra andre stillehavsøyer.

70 prosent av befolkningen bor på Viti Levu og 17 prosent på Vanua Levu. De eneste større byområdene er hovedstaden Suva med 185 913 innbyggere (2017) og Lautoka (opprinnelig kalt Nandi) med 71 573 innbyggere (2017). I 2017 bor 55,8 prosent av befolkningen i urbane områder mens 44 prosent er registrert utenfor byer.

Medianalderen på Fiji er 29,7 år og befolkningen består av ca. 1,03 menn per kvinne. Forventet levealder er 67 år (69 for kvinner og 65 for menn). Uavhengig av alder viser en undersøkelse fra 2017 at hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft er blant hovedårsakene til dødsfall på Fiji .