Fight Club, amerikansk spillefilm (1999) i regi av David Fincher, etter manus av Jim Uhls basert på Chuck Palahniuks novelle med samme navn. Rollene fylles av Edward Norton, Helena Bonham Carter, Brad Pitt, Meat Loaf og Jared Leto. I Fight Club følger vi livet til en navnløs protagonist som har problemer med insomni, men som ellers lever et relativt normalt og anonymt liv. Den navnløse hovedpersonen (Norton) kureres først for sine søvnproblemer ved å kontinuerlig oppsøke en støttegruppe for menn med testikkelkreft, men da protagonisten møter og innleder et turbulent forhold til den ustabile kvinnen Marla Singer (Bonham Carter) kommer imidlertid problemene tilbake.

Samtidig som hovedpersonens insomni returnerer, ser vi at han også viser en gryende misnøye med sin anonyme tilværelse, en voksende moralsk indignasjon over sin arbeidsgiver og en økende forakt for det postindustrielle samfunnet. Alt dette kulminerer når protagonisten møter den mystiske såpeselgeren Tyler Durden (Pitt). Sammen starter de to “Fight Club,” en undergrunnsklubb for menn som finner terapi i å slåss med likesinnede. Det ene leder til det andre, og på kort tid vokser undergrunnsklubben til å bli en bevegelse med uklare og skumle målsetninger.

Både Chuck Palahniuks novelle og David Finchers filmatisering av Fight Club stiller spørsmål ved den postindustrielle kapitalismen. Forfatteren John Belton har skrevet at filmatiseringen viser hvordan vi både kollektivt og individuelt blir isolert i dagens forbrukersamfunn, mens amanuensis Erik Kielland-Lund har analysert Fight Club som et oppgjør med den postindustrielle mannens meningsløse eksistens. Slik sett passer Fight Club inn sammen med American Psycho, Prozac Nation og rekken med sentrale amerikanske filmer og bøker fra 1990-tallet som viste, kritiserte og fantaserte rundt det mange unge amerikanere tilsynelatende oppfattet som en kjedsommelig, anonym og meningsløs tilværelse.

Fight Club ble en av 1990-tallets mest omdiskuterte filmer, og filmens skildringer av vold og nihilisme delte kritikerne i to. Fight Club har imidlertid opparbeidet seg et meget solid ettermæle, og regnes i dag som en moderne klassiker. For eksempel ble Fight Club i 2006 rangert som tidenes 10. beste film av det britiske filmmagasinet Empire.

  • Kuhn, Cynthia og Lance, Rubin (redaktører): Reading Chuck Palahniuk: American Monsters and Literary Mayhem, 2009.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.