Fernando de Noronha

Øygruppa ligger 345 km nordøst for kysten av delstaten Rio Grande do Norte, men administrativt tilhører Fernando de Noronha delstaten Pernambuco. Den består av en hovedhøy og 18 mindre øyer på til sammen 18 km² med 3016 innbyggere (IBGE, estimat 2017). Hele befolkningen bor på hovedøya. Høyeste punkt er 321 moh.

Øygruppa ble i 2001 plassert på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv fordi havområdene omkring er svært viktige for formering av tunfisk, hai, havskilpadder og marine pattedyr, blant annet delfiner. Øyene har dessuten en stor konsentrasjon av tropiske sjøfuglarter samt de gjenværende rester av atlantisk øyskog og den eneste oseaniske mangroveskogen i det sørlige Atlanterhavet.

Fernando de Noronha er en viktig turistdestinasjon, og økende turisme truer det rike dyrelivet. I 2016 besøkte 91 000 turister øyene. Mesteparten av området tilhører den marine nasjonalparken Parque Nacional Marinho de Fernando de Noronha.

Den første flystripa på øygruppa ble anlagt i 1934, og ble utvidet av USA under andre verdenskrig. I 1975 ble flyplassen utvidet til å kunne motta større passasjerfly. Flyplassen har IATA-kode FEN, og har flere daglige flygninger til og fra Natal og Recife.

Fernando de Noronha ble oppdaget av spanjolene, men den har fått navn etter den portugisiske sjøkapteinen Fernando de Noronha som kom dit i 1504. Frem til 1989 ble øygruppa administrert som et brasiliansk territorium, men ble da lagt inn under Pernambuco.

• Brasils geografi
• Brasils historie
• Atlanterhavet
• marinbiologi