Faktaboks

Fernando Sor

Døpenavn: Joseph Fernando Macari Sors. I Frankrike også kjent som Ferdinand Sor.

Uttale
sår
Født
13. februar 1778, Barcelona
Død
10. juli 1839, Paris
Fernando Sor
Fransk litografi fra 1827 av den spanske gitaristen og komponisten Fernando Sor.
Av /Gallica/Bibliothèque nationale de France.
Tittelside til Fantaisie Elégiaque, opus 59
Tittelside til Fantaisie Elégiaque, opus 59, med Sors signatur. Dette verket ble publisert i Paris i 1835, og var skrevet til minne om Sors unge elev, Madame Beslay, som døde i barselseng tidligere det året. I dette verket viser Sor en mørkere side, mer inspirert av romantikkens følelser og tonespråk enn i de tidlige mer klassisistiske verkene.

Fernando Sor, spansk gitarist og komponist, som regnes for en av de mest betydelige gitarkomponister fra 1800-tallet. Sor er i dag først og fremst kjent for sin gitarmusikk, men han komponerte innen en rekke genrer. Listen over komposisjoner omfatter verker for både symfoniorkester og blåseorkester, scenisk musikk (opera og ballett), kammermusikk, klavermusikk, verdslige og sakrale korverker, samt sanger med klaver- eller gitarakkompagnement. I samtiden ble Sor omtalt som en av de ypperste gitarister og komponister for gitar.

Stilistisk er Sor forankret i tradisjonen etter Wolfgang Amadeus Mozart og Joseph Haydn og italienske 1700-tallskomponister. Dette speiles både i det harmoniske tonespråket og i valg av komposisjonstyper og -former. Harmonisk er han trygt plassert i et klassisk, diatonisk tonespråk der kromatikk bare forekommer i begrenset grad. De siste årene av livet skjer det likevel endringer som viser påvirkning av romantiske strømninger.

I Paris og London, der Sor tilbrakte store deler av livet, høstet han stor anerkjennelse selv blant kritikere som ellers kunne være ganske nådeløse i sin omtale av gitarister. Det var særlig Sors evne til å skrive en fullstemmig gitarsats med tre, noen ganger fire uavhengige stemmer som ble verdsatt. Få andre gitarkomponister i samtiden kan vise til noe lignende.

Biografi

Fernando Sor ble født inn i en bedrestilt familie i Barcelona den 13. februar 1778. Hans musikalske talentet var tydelig allerede som barn og gitaren var yndlingsinstrumentet. Som tolvåring kom Sor til det kjente klosteret Montserrat der han gjennom fire år fikk grundig teoretisk og praktisk musikkopplæring. Musikk var imidlertid ikke ansett som passende levebrød for en ung mann med hans bakgrunn, og han fikk utdannelse ved et militærakademi i Barcelona, etterfulgt av diverse sivile administrative stillinger i de neste årene. Musikken fylte likevel mye av tiden, og Sor fikk renommé i Spania som en uvanlig dyktig gitarist.

Flere av hans mest kjente gitarverker stammer fra denne tiden, blant annet Grand Solo opus 14, og sonatene opus 15 og 22. En rekke menuetter, som fremdeles er populære, ble også til i Spania. Sor komponerte også musikk for andre instrumenter, og som attenåring skrev han en opera, Telemaco, som ble oppført flere ganger i hjembyen.

Under den spanske uavhengighetskrigen (1808–1813) var store deler av Spania okkupert av franskmennene. I denne perioden fortsatte Sor å inneha ulike administrative stillinger, noe som medførte at han de facto arbeidet for okkupasjonsmakten. Men med Storbritannias hjelp ble franskmennene tvunget ut av Spania i 1813, og av frykt for represalier måtte Sor og tusenvis av andre landsmenn i samme situasjon flykte fra landet.

Paris 1813–1815

Sor kom til Paris våren 1813, og fra nå av ble musikken hans levebrød. Gitaren var på denne tiden et svært populært amatørinstrument i den franske hovedstaden, og med sitt usedvanlige gitarspill hadde Sor stor suksess. Han ble også kjent med sentrale skikkelser i Paris’ musikkliv som komponistene Luigi Cherubini og Étienne Méhul, og komponisten og forleggeren Ignaz Pleyel. Her fikk han også trykket og utgitt noen av sine komposisjoner, blant annet to gitarverker, opus 5 og opus 7. Ikke noe av gitarmusikken ble utgitt i Spania mens Sor bodde der.

London 1815–1822

Våren 1815 flyttet Sor til London der han umiddelbart fikk innpass i musikk- og sosietetslivet. I motsetning til i Frankrike var gitaren på dette tidspunktet fremdeles relativt lite utbredt i England, men mange engelske offiserer og soldater som hadde kjempet i Spania under uavhengighetskrigen var blitt kjent med instrumentet der. Sammen med en ikke ubetydelig gruppe spanske immigranter i London var de med å spre interessen for gitaren.

I de neste årene opptrådte Sor ved en rekke konserter i England. Et vanlige konsertprogram på den tiden besto av en blanding av musikktyper der diverse utøvere med ulike instrumenter eller sang medvirket med ett eller to numre hver, idealet var mest mulig variasjon. Våren 1817 fremførte Sor sin Concertante for gitar og stryketrio i den tredje av Philharmonic Societys konserter den sesongen. Dette var utvilsomt et høydepunkt i karrieren, og han var den første gitarist som spilte i denne prestisjetunge konsertserien.

Sor utga cirka femti verker med forskjellige London-forleggere. Av disse er ni for gitar; resten består for en stor del av enkle pianoduetter (valser) og sanger med pianoakkompagnement, blant annet ti samlinger med Italian Arietts, tre i hver. Flere av disse sangsamlingene fikk entusiastisk omtale i Londonpressen. Sors kanskje mest kjente gitarverk, Variasjoner over et tema av Mozart, op. 9, stammer fra denne perioden. Det samme gjelder etydene, op. 6.

Balletten Cendrillon

Henimot slutten av det syv år lange Englandsoppholdet ble Sor engasjert til å skrive musikk til balletter for The King’s Theatre i London. Størst suksess gjorde Cendrillon (Askepott) som hadde sin første visning der i mars 1822. Dette var en helaftens forestilling, i tre akter, koreografert av den berømte danser og ballettmester Mr. Albert som også danset en av de ledende rollene. Balletten ble svært godt mottatt av både publikum og presse, og Sors musikk ble omtalt i rosende ordelag.

Paris 1822–1823

Etter suksessen Cendrillon hadde i London, ble det bestemt at balletten skulle settes opp ved Operaen i Paris. Dette ville medføre revisjoner som forutsatte Sors tilstedeværelse. Da han ankom Paris i oktober 1822 var forberedelsene i gang. I perioden frem til premieren i mars 1823 hadde Sor stor suksess ved en rekke konserter der han delte podiet med andre kjente størrelser i Paris’ musikkliv. Cendrillon ble imidlertid ikke samme suksess for ham her som i London. Mens forestillingen som helhet ble godt mottatt av både publikum og presse – balletten ble fremført over 100 ganger i Paris i løpet av de neste årene – fikk musikken heller lunken omtale av kritikerne.

Rundt denne tiden innledet Sor et forhold med den meget unge ballerinaen Félicité Hullin som vinteren 1823 hadde sin dansedebut i Paris. Både hun og Sor ble nå invitert til Moskva, han i egenskap av ballettkomponist, hun som danser, og sammen forlot de Paris på forsommeren 1823. Underveis til Russland gjorde de opphold i flere byer i Tyskland og Polen.

Moskva 1823–1827

Mens han var i Russland komponerte Sor noe gitarmusikk som ble sendt til Paris for utgivelse, men hovedvirksomheten hans synes å ha vært rettet mot balletten. Allerede tidlig i 1824 ble Cendrillon oppført i Moskva, og den sto på programmet under gallaforestillingen ved innvielsen av det nye Bolsjoj-teateret i januar 1825. To andre helaftens balletter ble også til i Russland. En av dem, Hercule et Omphale, ble oppført i forbindelse med kroningseremoniene til Tsar Nikolaj i 1826. Félicité Hullin sto for koreografien og danset en hovedrolle i alle disse ballettene. Hun ble ansatt som prima ballerina ved Bolsjojballetten og regnes som en av grunnleggerne av den russiske ballettradisjon. Til Tsar Aleksanders begravelsesseremoni i 1826 komponerte Sor en sørgemarsj for militærorkester.

Tidlig på sommeren 1827 reiste Sor og Félicité tilbake til Paris. Det kom imidlertid til et brudd mellom dem, og da Félicité noen måneder senere returnerte til Moskva, ble Sor værende igjen i Paris.

Paris 1827–1839

Méthode pour la guitare

Illustrasjon fra Sors gitarskole, Méthode pour la guitare, publisert i Paris i 1830. Illustrasjonen viser Sor’s anbefalte sittestilling (øverst) og høyre hånd og fingrenes posisjon i forhold til strengene (nederst).

Av /Biblioteca Digital Hispánica.

Tilbake i Paris fortsatte Sor å komponere og utgi musikk for gitar, og i 1830 ble hans betydningsfulle gitarskole, Méthode pour la guitare, publisert. Han underviste og medvirket i konserter, selv om dette avtok de senere årene, dels på grunn av skrantende helse, dels fordi gitaren nå begynte å miste mye av sin tidligere popularitet i den franske hovedstaden.

Et brev til kong Ferdinand 7 viser at Sor på denne tiden også forsøkte å oppnå spanskekongens gunst for å kunne returnere til sitt fødeland. Det kom imidlertid ingenting utav dette, og Sor forble i Paris resten av livet.

Sors gitarmusikk

Med et par unntak er ingen av Sors egne gitarmanuskripter bevart. Det vi kjenner i dag er nesten utelukkende verker som ble trykket og utgitt på hans egen tid, først og fremst i Paris og London. I alt gjelder dette 63 verker med opusnummer og et ti-talls uten. Tolv av verkene er gitarduetter, resten solomusikk. Opusnumre reflekterer i liten grad den rekkefølge verkene ble komponert.

Av omtale kjenner vi også til noen kammermusikkverker med gitar og den ovenfor nevnte Concertante for gitar og stryketrio, men disse er ikke bevart. I tillegg finnes det også en del spanske sanger, Seguidillas, med gitarakkompagnement.

I tillegg til større konsertverker ga Sor ut gitarmusikk stilet mot amatører og gitarelever: etyder, divertimenti, valser og andre samlinger av relativt enkle, korte stykker. Flere av hans gitarduetter er også pedagogisk tenkt ved at de er utformet slik at den ene stemmen, ment for eleven, har melodien mens den andre, for læreren, er akkompagnerende.

Verkliste (utvalg)

Gitarverker

  • Six petites pièces, op. 5
  • Etyder, op. 6 og 29
  • Fantaisie, op. 7
  • Variasjoner over et tema av Mozart, op. 9
  • Menuetter, op. 11
  • Grand Solo, op. 14
  • Sonate, op. 15 (b)
  • Grand Sonate, op. 22
  • Grand Sonate, op. 25
  • Malbroug-variasjoner, op. 28
  • Fantaisie et Variations Brillantes, op. 30
  • L’Encouragement, op. 34 (gitarduett)
  • Les Deux Amis, op. 41 (gitarduett)
  • Morceau de concert, op. 54
  • Fantaisie Elégiaque, op. 59

Méthode pour la guitare, Paris 1830 (engelsk utgave 1831)

Andre verker

  • Telemaco, opera, Barcelona, 1797 (manuskript)
  • Cendrillon (Askepott), ballett, London, 1822 (manuskript)
  • Hercule et Omphale, ballett, Moskva, 1826 (orginalmanuskript)
  • Seguidillas, spanske sanger med gitarakkompagnement (trykte kilder og manuskripter)
  • Italian Arietts, (sang/klaver), ti samlinger à tre Arietts, utgitt i London

Litteratur

Monografier

  • Jeffery, Brian. (1994). Fernando Sor, Composer and Guitarist. Second Edition. London, Tecla Editions. Inneholder fullstendig verkfortegnelse.
  • Gásser, Luis (ed.). (2003). Estudios sobre Fernando Sor – Sor Studies. Madrid, Ediciones del ICCMU.

Artikler

  • Jeffery, Brian. (2013). “Fernando Sor in trouble with the Inquisition.” Soundboard, vol. 38 nr. 3.
  • Page, Christopher. (2013). “New Light on the London Years of Fernando Sor, 1815–1822.” Early Music, vol. 41 nr. 4.
  • Stenstadvold, Erik. (2015). “Fernando Sor on the Move in the Early 1820s.” Soundboard Scholar, nr. 1.
  • Stenstadvold, Erik. (2017). “A Newly Discovered Letter of 1827 by Fernando Sor.” Soundboard Scholar, nr. 3.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg