Faktaboks

Fernanda Nissen

Petra Gregorine Fernanda Thomesen

Fernanda Holst Nissen

Født
15. august 1862, Sannidal ved Kragerø
Død
3. april 1920, Barmen, Tyskland
Begravelsessted
Vestre Gravlund, Oslo
Virke
Journalist, kritiker og politiker
Familie

Foreldre: Skipsreder og verftseier, konsul Thomas Thomesen (1816–1887) og Bertha Marthine Olea Debes (1825–1876).

Gift 1) 17.10.1882 i Bergen med redaktør Lars Kristian Holst (1848–1915), ekteskapet oppløst 1895; 2) 5.5.1895 i Göteborg med lege Oscar Egede Nissen (1843–1911).

Brordatter av Ole Thomesen (1817–1905); svigerinne til Erik Werenskiold (1855–1938).

Fernanda Nissen
Fernanda Nissen var opptatt av sosiale reformer, og var en lederskikkelse i den sosialdemokratiske kvinnebevegelsen.
Fernanda Nissen
Av /Nasjonalbiblioteket.
Lisens: CC BY 2.0

Fernanda Nissen var en norsk kvinnesakspionér, kulturskribent, litteraturkritiker og politiker, som hadde en fremtredende plass i norsk offentlighet fra slutten av 1880-årene til sin død i 1920. Hun var kjent for sitt radikale engasjement, og arbeidet aktivt for sosiale reformer. I kvinnesaken var hun spesielt opptatt av kvinnelig stemmerett og jenters rett til utdanning.

Som kommunepolitiker for Arbeiderpartiet i Kristiania gjorde hun en banebrytende innsats på en rekke sosiale felt, fra familie- og skolepolitikk over fengsels- og bibliotekvesenet til byplanlegging. Hun var også en hoveddrivkraft i arbeidet med å opprette parker og grøntanlegg i byen.

Bakgrunn og utdannelse

Fernanda Nissen
Fernanda Nissen som ung.
Av /Nasjonalbiblioteket.

Petra Gregorine Fernanda Thomesen ble født i Sannidal ved Kragerø. I ung alder flyttet hun til Kristiania for å gå på skole, først frk. Falsens pikeskole og senere Nissens pikeskole, der hun tok guvernanteeksamen i 1882. I skoletiden ble hun kjent med andre som var opptatt av kvinnespørsmålet, som blant andre Anna Bugge og Cecilie Thoresen, landets første kvinnelige universitetsstudent. I 1884 ble hun medlem i Skuld, «diskussionsforening for kvinder».

Ekteskap

I 1882 giftet Fernanda seg med Lars Kristian Holst (1848–1915) og fulgte ham til Bergen, der han var medredaktør i Bergens Tidende. I 1883 ble Holst ble redaktør av det kulturradikale venstreorganet Dagbladet, og paret flyttet tilbake til Kristiania. Fernanda Nissen skal også ha skrevet i Dagbladet, men artiklene lar seg ikke lenger spore. Hjemmet deres på Bygdøy et samlingssted for datidens ledende venstremenn. Paret fikk to barn – datteren Gunvor, som døde 15 år gammel, og sønnen Helge.

I 1889 støttet Fernanda Nissen i likhet med mange andre venstreintellektuelle aktivt streiken blant de kvinnelige fyrstikkarbeiderne på Bryn og Grønvold, og engasjementet ble avgjørende for hennes videre liv. Hun meldte seg inn i Det norske Arbeiderparti og var en tid leder av den nystartete Kvindelige Fyrstikarbeideres Forening, og hun møtte Oscar Egede Nissen, som hun forelsket seg i. Han var en kjent figur i offentligheten, blant annet som tidligere leder av totalavholdsbevegelsen, og han var gift med den feirede pianisten Erika Lie Nissen. Det ble en offentlig skandale da de to bad om skilsmisse, men de trosset den offentlige mening og giftet seg i 1895.

Senere samarbeidet paret tett både i kulturspørsmål og i parti- og kommunepolitikken, og reiste også mye sammen. Da Oscar Nissen døde i 1911, var Fernanda Nissens savn så sterkt at hun forsøkte å oppnå kontakt med mannen gjennom spiritistiske seanser.

Kvinnesak

Fernanda Nissen
Fernanda Nissen (til høyre) sammen med en gruppe uidentifiserte kvinner som strikker.
Av /Nasjonalbiblioteket.

Fernanda Nissen meldte seg inn i Norsk Kvinnesaksforening da denne ble dannet i 1884. Utover 1880-tallet var hun politisk aktiv i Norsk Kvinnesaksforening og i bevegelsen rundt Venstre, før hun meldte seg inn i Arbeiderpartiet i 1889. Hun var på stiftelsesmøtet i Landskvinnestemmerettsforeningen i 1898, og var svært aktiv i organisasjonen.

Teater- og litteraturformidler

Redaksjonen i Social-Demokraten
I årene 1892–1918 var Fernanda Nissen litteratur- og teateranmelder i Social-Demokraten (senere Arbeiderbladet, nå Dagsavisen). Redaksjonen i Social-Demokraten, 1912. Fra venstre: Redaktør Olav Scheflo, redaksjonssekretær Ole Tokerud, journalist Gunnar Ousland, redaktør Jacob Vidnes, redaksjonssekretær Oscar Pedersen, redaktør Carl Jeppesen, journalist Olav Kringen, journalist Fernanda Nissen og journalist Jacob Friis.
Av .
Lisens: CC BY NC ND 4.0
Fernanda Nissen

Fra 1913 var Nissen tilsatt som en av to sensorer ved Statens filmkontroll. Karikaturtegning av Fernanda Nissen, tegnet av Jens R. Nilssen.

© /KF-arkiv ※ BONO.
Lisens: Vernet verk

Fernanda Nissen var høyt skattet som teater- og litteraturformidler. Hun skrev en lang rekke artikler, blant annet nesten 300 litteratur- og teateranmeldelser i Social-Demokraten. Hun var med i redaksjonen av Kvinden (senere Arbeiderkvinden), et tidsskrift utgitt av Arbeiderpartiets kvinneforbund, fra første nummer i 1909. Hun skrev først under merket «F» og senere under fullt navn. Ved siden av å anmelde litteratur og teater skrev hun om politiske og sosiale spørsmål, og dekket gjerne demonstrasjoner og andre politiske manifestasjoner.

I 1890-årene var det teateret som opptok henne mest. Hun arbeidet sammen med Oscar Nissen for at det nystartede Nationaltheatret skulle åpnes for arbeiderklassen, men hun gikk også inn for å danne et eget arbeiderteater og var dermed med på å legge grunnlaget for det senere Folketeatret.

Det er en tydelig folkeopplysende og oppdragende ambisjon i det hun skriver, men samtidig fremtrer hun som en glødende engasjert deltaker. Hun henvender seg ofte til leserne og bruker dessuten ofte vi-form, som viser hennes ønske om å dele sine kunstopplevelser og sine sosiale erfaringer med den ennå uopplyste arbeiderklassen som sosialdemokratene var i ferd med å organisere. Hun skrev også litteraturanmeldelser i det borgerlige kvinnebladet Urd og Hjemmenes Vel. Her skriver hun mer i tråd med tidens litteraturkritiske stil, men engasjementet vises også. Hun fremhevet særlig den nyrealistiske litteraturen, som slo gjennom tidlig på 1900-tallet, og tok særlig opp verkene til de nye, kvinnelige forfatterne og til forfattere med tilknytning til arbeiderklassen.

Kvinnenettverk

Fernanda Nissen tilhørte et nettverk av kvinnelige forfattere og kritikere som holdt sammen på tvers av politisk tilhørighet. Blant disse var Nini Roll Anker, Hulda Garborg, Regine Normann, Barbra Ring og Sigrid Undset. Det som samlet dem, var en nyrealistisk orientering og dessuten noen felles erfaringer som kvinner. Flere av dem hadde vært gjennom en skilsmisse. Dessuten stod de i opposisjon til den «gamle», liberale kvinnesaken, som de oppfattet som snever og rasjonalistisk. De var mer på linje med den forskjellsfeministiske tenkningen til svenske Ellen Key, som la vekt på kvinnens rolle som mor og også mente at morsrollen måtte legge grunnlaget både for kvinnens samfunnsengasjement og for samfunnets oppvurdering av henne.

Samtidig var de alle sterkt bevisste om at de sosiale og religiøse forholdene hadde hindret kvinnens seksuelle og sanselige utfoldelse. Fernanda Nissen benyttet flere ganger anmeldelser av de kvinnelige forfatternes verker til å fremheve dette. Hun støttet også (i motsetning til Sigrid Undset) det reformarbeidet som Katti Anker Møller gjorde for mødre og barn, og hun agiterte for Møllers syn og for seksuell opplysning innad i arbeider- og kvinnebevegelsen. Nissen var også en av stifterne av Norsk forening for socialt arbeide.

Sosialdemokratisk politiker

Fernanda Nissen
Fernanda Nissen var en hoveddrivkraft i arbeidet med å opprette parker og grøntanlegg i Oslo. Her er hun fotografert i sin egen hage i Briskebyen ca. 1918.
Av /Oslo Museum.
Lisens: CC BY SA 4.0
Fernanda Nissen
Av /Nasjonalbiblioteket.

Fernanda Nissen var blant de første kvinnene som ble valgt inn i styret i Kristiania Arbeidersamfund (1893). I årene 1905–1910 satt hun som vararepresentant til bystyret for Arbeiderpartiet, og hun var fast bystyremedlem fra 1911. Hun var medlem av skolestyret, fengselsstyret og styret for Deichmanske bibliotek, og hun gikk i spissen for en rekke sosiale reformer. Blant annet tok hun initiativ til oppretting av fødehjem, jordmorskoler og kommunale husmorskoler, og hun krevde at bibliotekene måtte bli utvidet og mer tilgjengelige, særlig i arbeiderbydelene på østkanten. Det skaffet hun seg også støtte for gjennom å skrive i Social-Demokraten og reise rundt og holde foredrag.

Kombinasjonen av glimrende kulturell formidling og praktisk innsats gjorde henne uhyre populær. I 1916 fikk hun flest stemmer av samtlige kommunestyrerepresentanter i Kristiania, og den radikale kultursekretæren Håkon Meyer kalte henne «den mægtigste kulturfaktor i norsk arbeiderbevægelse». I 1917 ble hun også formann for det nyopprettede parkutvalget i Kristiania, og hun skrev en rekke artikler der hun utviklet en hel «parkteori» og argumenterte for den sosiale, sunnhetsmessige og estetiske betydningen av parker og grønne «flekker», ikke minst i arbeiderbydelene. Resultatet var gjennomføringen av store, nye parkanlegg, som Vigelandsanlegget, Sofienbergparken og Torshovparken.

Nissen tilhørte den reformistiske fløyen i Arbeiderpartiet, og var blant de sosialdemokratene som arbeidet for en forsoning mellom klassene. Da den radikale opposisjonen med Kyrre Grepp og Martin Tranmæl seiret på partiets landsmøte i 1918, gikk hun ut av partiet og ble med i den sosialdemokratiske opposisjonen. Hun sluttet også å skrive i Social-Demokraten og Kvinden. Arbeiderpartiet fortsatte likevel å anerkjenne hennes innsats.

I 1920 dro hun på en reise til Tyskland sammen med venninnen Hulda Garborg. Fra 1913 hadde Nissen vært tilsatt som en av to sensorer ved Statens filmkontroll, og tysklandsreisen skulle blant annet brukes til å se film og teater. Hun reiste også til Ruhr-området for å være vitne til de revolusjonæres maktovertakelse der under Weimarrepublikken.

Død og ettermæle

Under tysklandsoppholdet ble hun syk og døde av lungebetennelse. Da Hulda Garborg brakte urnen til Kristiania, arrangerte Det norske Arbeiderparti et stort minnemøte i Folkets hus. Fernanda Nissens aske ble, slik hun hadde ønsket, blandet med Oscar Nissens. Urnen er satt ned på Vestre Gravlund i Oslo.

Fernanda Nissen har to gater oppkalt etter seg: Fernanda Nissens vei på Strindheim i Trondheim, og Fernanda Nissens gate i Nydalen i bydel Sagene i Oslo. Her ligger også Fernanda Nissens skole (åpnet 2010). Et minnesmerke over Nissen ble reist i Torshovparken i Oslo i 1931.

Avbildninger

  • Karikaturtegning (helfigur) av Jens R. Nilssen, ukjent år
  • Byste (bronse) av Wilhelm Rasmussen, 1931; Torshovparken, Oslo
  • Maleri (gruppeportrett, Arbeiderbevegelsens utvikling i Norge) av Reidar Aulie, 1950; Oslo Rådhus

Les mer i Store norske leksikon

Kilder og litteratur

  • Hvem er hvem 1912
  • With, 1920
  • Ring, Barbra: Mennesket Fernanda Nissen, 1921 (ny utgave 1956)
  • Grepp, Rachel: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 10, 1949
  • Øksnevad, Reidar: «Social-Demokraten» og norsk litteratur 1886–1923, 1955
  • Skjønsberg, Kari: Fernanda Nissen, 1978
  • Ertresvåg, Vera Espeland: biografi i PaxLeksikon, bind 4, 1980
  • Gripsrud, Jostein: La denne vår scene bli flammen… Perspektiver og praksis i og omkring sosialdemokratiets arbeiderteater ca. 1890–1940, 1981
  • Sæbø, Elsa: Fernanda Nissen – litteratur- og teaterkritiker, hovedoppgave UiO, 1983
  • Kjeldstadli, Knut og Myhre, Jan Eivind: Oslo – spenningenes by, 1995
  • Iversen, Irene: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)

Faktaboks

Fernanda Nissen
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036392073551

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg