Faktaboks

Ferdinand Magellan
portugisisk: Fernão de Magalhães (uttales: mʌgʌljˈãiʃ), spansk: Fernando de Magallanes, Hernando de Magallanes
Født
1480, Porto, Portugal
Død
27. april 1521, Mactan, Filippinene
Levetid - kommentar
fødested kan også ha vært Sabrosa
Ferdinand Magellan
Ferdinand Magellan var en portugisisk sjøfarer og oppdagelsesreisende. Han var den første til å finne en passasje mellom Atlanterhavet og Stillehavet, og til å krysse Stillehavet. Ferdinand Magellan, malt av ukjent kunstner (1848).
Jordomseiling

Jordomseilingen til Magellans ekspedisjon 1519–1522. Ekspedisjonen begynner til høyre i bildet, i Spania, i 1519. De seiler over Atlanterhavet til Sør-Amerika, og fortsetter nedover kysten av Sør-Amerika til de finner passasjen til Stillehavet i 1520. Deretter seiler ekspedisjonen over Stillehavet (midt i bildet) til de kommer til Filippinene. Her dør Magellan i 1521. Det som er igjen av ekspedisjonen, seiler hjem via Indiahavet og langs kysten av Vest-Afrika før de kommer tilbake til Spania i 1522.

Av /KF-arkiv ※.

Ferdinand Magellan var en portugisisk sjøfarer og oppdagelsesreisende. Han var den første til å finne en passasje fra Atlanterhavet til Stillehavet og til å krysse Stillehavet.

I 1519 seilte Magellans ekspedisjon fra Spania med en plan om å finne en alternativ sjøvei til Molukkene ved å seile sørvestover. Ekspedisjonen var støttet av den spanske kongen. I perioden 1519–1521 seilte Magellan lengre sør i Atlanterhavet enn noen annen tidligere sjøfarer. Han fant en passasje mellom Atlanterhavet og Stillehavet (senere oppkalt etter ham som «Magellanstredet») ved å seile nær sørspissen av Amerika. Deretter krysset ekspedisjonen Stillehavet. Ett av ekspedisjonens opprinnelige fem skip, Victoria, ble det første til å fullføre en jordomseiling. Magellan selv fikk imidlertid ikke vært med på hele jordomseilingen, fordi han ble drept på Filippinene før returen til Spania.

En jordomseiling utgjorde heller aldri en del av Magellans opprinnelige plan. Selv om den offisielle planen han presenterte for den spanske kongen var å reise til Molukkene for å drive handel, er det mye som tyder på at Filippinene var det egentlige målet hans. Nyere forskning hevder at Magellans virkelige plan kan ha vært å skaffe seg et herskedømme på Filippinene.

Bakgrunn

Magellan ble sannsynligvis født en gang på slutten av 1480 tallet i Porto. Sikkert er det i alle fall at Magellan selv hevdet at han var derfra, selv om noen fremstillinger også oppgir Sabrosa som hans fødested.

Faren, Rodrigo de Magalhães, tilhørte den lavere adelen, kalt hobéreau, og hadde en rettsfunksjon i havnebyen Aveiro. Mindre er kjent om Magellans mor, Alda de Mequita, men det har vært spekulert på om hun hadde jødisk bakgrunn. Det er imidlertid klart at familien på Magellans tid anså seg som kristne.

Magellan og broren Diogo ble sendt til hoffet i Lisboa og opptatt som pasjer der, antakelig rundt 1495. Oppholdet ved det portugisiske hoffet er viktig for å forstå Magellans tenkemåte, og motivene for hans senere valg og handlinger. I tillegg til det i utgangspunktet sterke religiøse portugisiske verdensbildet, ble Magellan preget av den portugisiske hoffkulturen i en periode der kong Manuel, som ble innsatt i 1495, hadde messianske forestillinger om egen og Portugals historiske frelserrolle.

Magellans maritime karriere startet med at han seilte ut som deltaker i en portugisisk ekspedisjon til Det indiske hav først i 1505, og senere i 1515 og 1517. I perioden 1513–1517 deltok Magellan også i militære ekspedisjoner for den portugisiske kronen i Marokko. Begge foretak hadde et element av kristent korstog mot muslimene ved siden av kommersielle motiv i seg.

Iberisk maritim ekspansjon og rivalisering mellom Portugal og Spania

Manuel 1
Kong Manuel 1. den store av Portugal sendte flere sjøfarere ut på oppdagelsesreiser for å skaffe rikdommer, underlegge seg land og spre kristendommen, blant andre Affonso d'Albuquerque, Pedro Cabral, Vasco da Gama og Amerigo Vespucci. Han hadde imidlertid ikke tro på Magellans prosjekt, og Magellan måtte derfor prøve seg hos den spanske kongen i stedet. Maleri av Manuel fra 1500-tallet.
Av .

Magellans inntreden ved hoffet skjedde i en periode der den iberiske maritime ekspansjonen hadde tatt et avgjørende sprang i forbindelse med Kristoffer Columbus' oppdagelse av Amerika i 1492.

Det oppstod en rivalisering mellom Spania og Portugal med behov for en avklaring av maktenes respektive innflytelsessfærer i Den nye verden. Regentene i Spania, Isabella av Castilla og Ferdinand av Aragon henvendte seg til paven (Aleksander 6.) allerede ved Columbus' oppdagelse av Amerika for å få ham til å anerkjenne Spanias overherredømme over Den nye verden. Paven svarte med en bulle der han stadfestet en delelinje mellom portugisisk og spansk (eller kastiljansk) territorium fra nord- til sydpolen, der områdene vest for linjen skulle tilhøre Spania og de østenfor linjen Portugal. Dette var opphavet til den såkalte Tordesillas-avtalen som ble inngått mellom Portugal og Spania i 1494. Rivaliseringen og delingsspørsmålet ga viktige premisser for Magellans prosjekt.

Magellans prosjekt

Offisielt var Magellans plan å seile til Krydderøyene, det vil si Molukkene, for å drive handel, men mye tyder på at Filippinene var hans egentlige mål. Magellan hadde blant annet under sin tjeneste for Portugal i Det indiske hav fått forlokkende informasjon om forekomsten av edelmetaller på Filippinene. I tillegg innebar Filippinenes nærhet til Kina tilgang til inntekter fra handel derfra. Denne planen ble imidlertid ikke presentert av Magellan verken for den portugisiske eller den spanske kongen. Her holdt han seg i begge tilfeller til å legge fram planen som en alternativ rute for å seile vestover til Molukkene.

Da Magellan fikk avslag for sin plan fra den portugisiske kongen, valgte han i oktober 1517 å forlate Portugal og prøve lykken i Spania, hos den spanske kongen, Carlos I (Karl 5.). Dette ble oppfattet som et landsforræderi av kong Manuel i Portugal, og Magellans familie ble utsatt for represalier.

Kontrakten mellom Carlos I og Magellan

Karl 5
Siden Magellan fikk avslag fra den portugisiske kongen Manuel, oppsøkte han den spanske kongen, Carlos I (Karl 5.), som som var villig til å støtte Magellans ekspedisjon. Maleri av Carlos/Karl fra rundt 1520 av Bernard van Orley.
Av .

Magellan fikk audiens hos Carlos I og reiste fra Sevilla 20. januar 1518 for å møte monarken i Valladolid. Under audiensen presenterte Magellan en plan om å finne en annen rute enn den portugisiske til Krydderøyene. Magellans krav var eksklusive rettigheter til virksomhet på Krydderøyene, ti års enerett til farten på øyene samt at alle øyer utover antallet seks skulle betraktes som hans domene. I ettertid er det rimelig å betrakte det siste kravet som det viktigste elementet i Magellans forslag. Kravet støtter antagelsen om at målet for Magellan primært var et personlig territorielt herredømme.

Et enestående trekk ved finansieringen av ekspedisjonen var kronens høye andel på 77 prosent. Ved senere ekspedisjoner etter dette kom kronens andel nemlig aldri over 50 prosent.

Flåten og mannskapet

Magellans ekspedisjon
Originaldokument som viser informasjon om lønn, varer og tilskudd tilknyttet Magellans ekspedisjon i 1519.
Av .

Flåten skulle hete Molukka-armadaen og besto av fem skip: Magellans flaggskip, Trinidad, som veide 100 tonn, San Antonio, som skulle frakte mesteparten av forsyningene på 120 tonn, Concepción på 90 tonn, Victoria på 85 tonn og Santiago på 75 tonn.

Mannskapet talte i alt 239, der bare 18 skulle vende tilbake til Spania i live. Ekspedisjonen hadde med andre ord en dødelighet på over 90 prosent.

Mannskapet hadde både spanske og portugisiske medlemmer, noe som førte til konflikt både før og under reisen. Opprinnelig skulle ekspedisjonen ledes av Magellan og Rui Faleiro, som begge var portugisere, men Faleiro ble byttet ut rett før avreisen. I stedet ble spanjolen Juan de Cartagena satt inn i Faleiros sted. Slik ble den spanske delen av ekspedisjonens lederskap styrket på bekostning av den portugisiske.

Farten over Atlanterhavet

Avreisen

Etter avskjedsseremoni og messe seilte flåten ut fra Sevilla, og stevnet 10. august 1519 mot havnebyen Sanlúcar de Barrameda ved utløpet Guadalquivir, der noen siste praktiske detaljer måtte ordnes før ferden over Atlanterhavet kunne begynne. Magellan brukte tiden blant annet til å reise tilbake til Sevilla 24. august for å diktere sitt testamente. Med på reisen skulle også en venetianer, Antonio Pigafetta, en skribent og eventyrer, være med som reisens kronikør. Pigafetta kom til å nære en uforbeholden beundring for Magellan, noe som preger hans beretning fra ekspedisjonen. Med Pigafetta om bord forlot flåtens fem skip Guadalquivir-deltaet ved Cádiz 20. september og seilte ut på Atlanterhavet.

Cartagenas mytteri

Juan de Cartagena
Etter mytteriet ble Juan de Cartagena satt i arrest. Senere ble han satt av på en avsidesliggende øy i Patagonia, der han trolig døde kort tid etter. Cartagena i arrest, tegning fra Jules Verne: Les premiers explorateurs (1909).

Den underliggende spenningen mellom Magellan og Cartagena brøt raskt ut i åpen konflikt da flåten hadde begynt sin seilas. Den utløsende hendelsen var at Magellan anklaget Cartagena for ikke å ha vist ham respekt ved å la være å hilse og tiltale ham etter gjeldende konvensjon. Konflikten eskalerte med at Cartagena i sitt tilsvar åpent tilkjennega at han ikke respekterte Magellans autoritet, hvilket var å betrakte som en mytterierklæring. Magellan fratok på bakgrunn av dette Cartagena hans kommando, satte ham i arrest og plasserte en av sine slektninger Mesquita inn i hans stilling som kaptein på skipet Antonio.

Med aksjonen mot Cartagena hadde Magellan demonstrert at han anså sin autoritet som absolutt. Om bord gjaldt Magellans lov, var beskjeden. Men konflikten mellom den spanske og den portugisiske delen av ekspedisjonens befal var ikke endelig løst, og kom til å dukke opp igjen senere under ferden. Kritikk av Magellans oppfatning av sin udelte autoritet og hans angivelig autoritære handlemåte som leder ble på sin side tatt opp igjen etter at de første overlevende fra ekspedisjonen kom hjem til Spania.

Sodomi-affæren

En annen hendelse som også kom til å skape konflikt, var oppdagelsen av et tilfelle av homoseksuell omgang om bord på Victoria, og Magellans behandling av denne. Gjerningen gjaldt omgang mellom et overordnet medlem av mannskapet og en dekksgutt. Selv om såkalt sodomi må antas å ha vært en relativt vanlig del av livet til sjøs, og i de fleste tilfeller ble sett gjennom fingrene med, var den formelle straffen dødsstraff. I tilfellet på Victoria ble dødsstraff Magellans straffeutmåling. Selve henrettelsen ble imidlertid utsatt til flåten hadde fått landkjenning og mannskapet kunne gå i land. Den eldste av de to sodomidømte ble i januar 1520 garottert i Rio de Janeiro, mens den skyldige dekksgutten ble henrettet ved at han ble kastet over bord fra Victoria 27. april.

Magellans behandling av sodomiaffæren, både når det gjaldt hans oppfatning av suveren autoritet og strengheten i straffeutmålingen, kom til å skape ytterligere misnøye og konflikt om bord på flåten.

Magellan når Den nye verden

Ferdinand Magellan

13. desember 1519 nådde Magellan Den nye verden. Kobberstikk fra 1673, ukjent kunstner.

Ferdinand Magellan
Av .
Lisens: fri

13. desember 1519 nådde Victoria utløpet av Rio de Janeiro. Ekspedisjonen var dermed kommet til «Den nye verden», og kunne starte søket etter passasjen fra Atlanterhavet til «Sydhavet» (Stillehavet), sørover langs østkysten av det søramerikanske kontinentet. Søket ble imidlertid vanskeliggjort av gjentatte stormer.

På bakgrunn av behovet for reparasjoner av skipene, og fordi værforholdene bare kunne forventes å bli verre ut over vinteren og våren på den sørlige halvkule, bestemte Magellan at flåten skulle finne et sted der de kunne ligge i vinteropplag før de fortsatte letingen etter passasjen til neste vår (fremdeles etter årstidsvekslingen på den sørlige halvkule), da værforholdene måtte forventes å bli gunstigere. Den 31. mars 1520 fant flåten et passende sted for å gå i opplag, som de kalte Port San Juan (i dagens Argentina). Her fikk Magellan nok et mytteriforsøk rettet mot seg.

Påskemytteriet

Det hersker uklarhet om det eksakte hendelsesforløpet under påskemytteriet. Den mest sannsynlige kronologien er at Magellan først må ha mistenkt at et mytteri var under planlegging, og derfor valgte å sette i gang en aksjon for å komme sine motstandere i forkjøpet.

Magellan satte inn sitt forhåndsangrep påskesøndag 1. april ved å invitere sine fiender til en middagssammenkomst om bord på skipet sitt. Planen hans ble imidlertid gjennomskuet av sammensvergelsens ledere, som i stedet for å akseptere invitasjonen selv gikk til aksjon. På ett tidspunkt hadde mytteristene kontroll over tre av skipene, nemlig Conceptión, San Antonio og Victoria.

Magellan greidde likevel til slutt å utmanøvrere mytteristene og gjeninnta ledelsen over ekspedisjonen. Avstraffelsen av mytteristene var nådeløs, selv etter samtidens normer. I alt ble 40 dødsstraffer avsagt, hvorav noen senere riktignok ble omgjort til hardt straffarbeid.

Magellan valgte å straffe noen av initiativtakerne til mytteriet ved å la dem bli igjen på en av øyene utenfor Port San Juan da den øvrige flåten forlot stedet for å gjenoppta letingen etter passasjen til Sydhavet. Dette har blitt karakterisert som drap kamuflert som en nådehandling.

Magellan finner passasjen mellom Atlanterhavet og Stillehavet

Kart over Magellanstredet
Antonio Pigafettas tegning av passasjen mellom Atlanterhavet og Stillehavet, som senere fikk navnet Magellanstredet. Pigafetta var med på Magellans ekspedisjon, og skrev senere en bok om turen.
Ferdinand Magellan
Framstilling fra 1592 som forestiller passasjen til Stillehavet, der Magellan finner veien til den andre siden av verden.
Av .

Flåten forlot Port San Juan 18. oktober 1520, og nådde tre dager senere et innløp som de skjønte kunne være en innseiling til stredet. Etter navnet på kalenderdagen for oppdagelsen, jomfrudagen, ble stredet gitt navnet «De tusen jomfruers kapp», senere kalt Magellanstredet.

Å lokalisere passasjen hadde vært utfordrende, å forsere den skulle vise seg ikke å være mindre utfordrende. Hovedproblemet ved navigasjon i passasjen var at stredet naturgeografisk ikke var en «kanal» der en kunne seile rett inn og ut, men snarere en labyrint av falske inn- og utløp. Navigasjonen skjedde også i et landskap dekket av snø og is, preget av stormer.

San Antonios desertering

På tross av antakelsen om å ha funnet en vei fra Atlanterhavet til «Sydhavet», førte utfordringene med å forsere stredet til uenighet om hvorvidt ekspedisjonen burde snu, nå som ett av målene faktisk var oppnådd. Uenigheten kom til å bidra til enda et mytteri, nå i form av en desertering fra skipet San Antonio, som forlot den øvrige flåten og satte kursen hjem mot Spania.

Skipet San Antonio seilte inn på havnen i Sevilla 6. mai 1521. De overlevende på skipet ble de første til å gi sin versjon av ekspedisjonens forløp og en vurdering av Magellans lederskap fram til funnet av passasjen. Denne vurderingen var sterkt negativ. Mytteristene hadde riktignok en egeninteresse i å rette kritikk mot Magellan for å rettferdiggjøre sine egne handlinger, som åpenbart var ordrenekt og dermed mytteri.

Fra Atlanterhavet til Stillehavet

Stillehavet
Abraham Ortelius' kart over Stillehavet fra 1589. Magellans skip Victoria i midten. Victoria var det første skipet som seilte jorda rundt.
Av .

Etter forgjeves å ha søkt etter San Antonio og 38 døgn med strabasiøs seiling gjennom stredet, nådde de resterende skipene Stillehavet i slutten av november. Det som var igjen av den opprinnelige flåten på fem skip var da redusert til tre skip, nemlig Trinidad, Concepción og Victoria.

Stillehavet bød ikke på en mindre strabasiøs ferd enn letingen etter passasjen eller seilingen gjennom den. Fram til de første observasjonene av land hadde flåten jevnlig vært utsatt for stormer, og mannskapet i økende grad blitt plaget av skjørbuk. Forholdene ved de to første oppdagelsene av land tillot heller ikke skipene å legge til der.

Redningen kom først 98 dager etter at de gjenværende skipene hadde seilt ut av stredet, da de 6. mars 1521 fikk landkjenning på to av Marianas-øyene, Rota og Guam i Mikronesia.

Magellans bedrift

Ferdinand Magellan
Ferdinand Magellan, av ukjent maler, 1600- eller 1700-tallet. Øverst står det (oversatt fra latin): Ferdinand Magellan, som overvant den trange antarktiske kysten. Magellan ble den første som fant en passasje mellom Atlanterhavet og Stillehavet.
Av .

Fra skipene seilte inn i Stillehavet til den første landkjenningen i Stillehavet hadde Magellan tilbakelagt 7000 miles, eller over 11 000 kilometer, uten avbrudd. Det var den lengste sjøreisen foretatt til da. Dette er da også det som blir stående som Magellans store bedrift som sjøfarende: han var den første til å finne en passasje fra Atlanterhavet til Stillehavet, og til å krysse Stillehavet.

På det personlige plan kan det samtidig påpekes svakheter ved Magellans vurderingsevne samt trekk som kan betraktes som karakterbrister hos ham, der ett av disse er et urealistisk overmot. Slike trekk nedfelte seg også i hans ledelse av ekspedisjonen, og de kom ikke minst til syne i hans fremgangsmåte på Filippinene. Til syvende og sist kom de til å bidra til hans død.

Magellan på Filippinene

9. mars 1521 forlot flåten Guam, og ved denne avreisen får vi igjen et pek om at det ikke var Molukkene, men Filippinene som var reisens egentlige mål for Magellan. Den kursen Magellan valgte da ekspedisjonen la ut fra Guam, var nemlig ikke i samsvar med en som hadde Molukkene, men tvert om i samsvar med en som hadde Filippinene som mål. Uansett kom Magellans flåte til å oppholde seg på Filippinene fra medio mars frem til han 27. april 1521 ble drept på Mactan Island i provinsen Cebu.

Det filippinske samfunnet

Ved Magellans ankomst var mange av de filippinske samfunnene inne i en prosess mot statsutvikling med tilhørende indre rivalisering og konflikt. Denne konteksten er viktig for å forstå både karakteren i og motivene for Magellans interaksjon på Filippinene. Et annet moment som skulle få stor betydning i Magellans møte med de filippinske samfunnene, er de endringer i selvbilde som ser ut til å ha forgått hos ham selv under oppholdet på Filippinene, nemlig en selvfortolkning i religiøs retning med tilhørende sterkt oppvurdert selvbilde.

Magellan som healer og profet

Etter å ha krysset rundt i det filippinske arkipelet i mars gjorde Magellan etter hvert øya Cebu til sitt hovedkvarter. Her framstilte Magellan seg i begynnelsen av april som en hellig mann med helbredende evner. Han skal ha helbredet en slektning av den lokale høvdingen mot at vedkommende lot seg omvende til kristendommen. Magellan på sin side inntok ikke bare sin nye religiøse rolle med full intensitet, men omsatte den også i politisk kapital ved å inngå allianser med lokale herskere der han lovet dem militær støtte. Oppfyllelsen av ett av disse allianseløftene kom til å føre til Magellans endelikt.

Magellans død

Magellans død
Magellan ble drept under et mislykket forsøk på å underlegge seg Mactan i et angrep på øya 27. april 1521. 1800-talls fantasifremstilling av slaget.
Av .

En av de alliansene Magellan inngikk var med herskeren av Cebu. Magellans del av avtalen var å gi Cebu støtte mot fiendeøya Mactan, mot at innbyggerne lot seg omvende til kristendommen. Magellan holdt sitt løfte, men ble drept under et mislykket forsøk på å underlegge seg Mactan i et angrep på øya 27. april 1521.

At Magellan ble drept under forsøket på å oppfylle sin lokale allianseforpliktelse, har flere årsaker. En av disse var Magellans undervurdering av Mactans militære styrke og taktiske kløkt. En annen, og talende, var Magellans egen opptreden under slaget. Han nektet å motta støtte av sine lokale allierte, og hans taktiske opptreden var preget av feilvurderinger og overmot. En overordnet tolkning er at Magellan i den situasjonen han befant seg i på Filippinene egentlig bare hadde to valg: enten seire, og gjennom seieren sikre seg et filippinsk domene, eller lide et heroisk nederlag.

På tidspunktet for slaget ved Mactan hadde Magellan ikke bare gått ut over de ordrene han hadde fått fra sin oppdragsgiver Carlos I, han hadde regelrett gått imot disse. Mulighetene for en ærefull hjemkomst var dermed blokkert, og da gjenstod det bare å regissere et ærefullt nederlag. Vi kan utvide denne tolkningen til å kaste lys over Magellans ekspedisjon som helhet.

Ettertidens syn på ekspedisjonen

Ferdinand Magellan
Monument til Ferdinand Magellan i Lapu-Lapu på øya Mactan, der Magellan ble drept i 1521.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Dersom han hadde returnert til Spania i live, ville Magellan utvilsomt måtte ha stått til rette for både vanskjøtsel av sitt oppdrag, og sin måte å utføre sin myndighet på overfor offiserer og mannskap. En posthum fordømmelse av Magellan skjedde da også, etter hvert som resterende medlemmer av ekspedisjonen returnerte til Spania. Det er likevel bemerkelsesverdig at denne fordømmelsen ganske raskt kom til å bli overskygget av en nærmest unison heltedyrkelse.

En heltefortolkning av Magellan kom til å overta for fordømmelsen fra andre halvdel av 1500-tallet. Den hadde senere et sterkt oppsving under romantikken, og har blitt stående nærmest uimotsagt fram til i dag.

Nyere forskning

Nyere forskning, først og fremst representert ved den britiske historikeren Felipe Fernández-Armesto vurderer Magellan som nærmest betydningsløs. I Armestos biografi Straits: Beyond the Myth of Magellan (2022) avviser han heltefortolkningen, og «avglorifiserer» Magellan.

Ifølge Fernandez-Armesto var Magellans motiv først og fremst å skaffe ære for seg selv. Stikk i strid med planen om å finne en annen rute enn den portugisiske til Krydderøyene, synes Magellans virkelige mål å ha vært å skaffe seg et herskedømme på Filippinene.

Talende er det at ruten Magellan seilte ikke fikk noe gjennomslag etter ham. Selv om flere ekspedisjoner ble sendt ut etter Magellan, var disse mer mislykkede. Og selv om Francis Drake skulle gjenta Magellans bedrift under sin jordomseiling i 1577–1580, var og ble Magellans oppdagelse ubrukbar i seilskutetiden.

Magellan har blitt betraktet som en foregangsmann for en global tidsalder gjennom utvidelsen av global maritim kommunikasjon og kontakt som medførte global spredning og utvidelse av global handel og kunnskap. Men realhistorisk sett kan ingen av disse trekkene forstås som følger av Magellans ekspedisjon. Oppdagelsen av passasjen mellom Atlanterhavet og Stillehavet skaffet riktignok Magellan global berømmelse, men innledet ikke overgangen til en ny verdenshistorisk epoke.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bergreen, Laurence (2003). Over the Edge of the World: Magellan's Terrifying Circumnavigation of the Globe. William Morrow and Company.
  • Pigafetta, Antonio (2004). Magellans jordomseiling. Aschehoug.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg