Juhász debuterte i 1949, og gjorde seg etter hvert gjeldende med en rekke episke diktverk der tradisjonell form ble fylt med moderne og aktuelt innhold. Senere fremstod han som en dristig eksperimentator, med en usedvanlig evne til å skape suggestive bilder. Hans språk er spekket med ord og uttrykk hentet fra naturfag, noe som gjør diktene hans særegne og ofte vanskelig tilgjengelige. En vesentlig del av hans produksjon består av såkalte «lange dikt» med bredt anlagte, kosmiske visjoner.
Blant verkene hans kan nevnes Familien Sántha (1950), Blomstenes makt (1955), De dødes konge (1971) og Kjærligheten til Altet (1972). Norske gjendiktninger finnes i antologien Moderne ungarsk lyrikk (1975).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.