Ferenc Juhász, ungarsk dikter. Han debuterte i 1949, og gjorde seg etter hvert gjeldende med en rekke episke diktverk der tradisjonell form ble fylt med moderne og aktuelt innhold. Senere fremstod han som en dristig eksperimentator, med en usedvanlig evne til å skape suggestive bilder. Hans språk er spekket med ord og uttrykk hentet fra naturfag, noe som gjør diktene hans særegne og ofte vanskelig tilgjengelige. En vesentlig del av hans produksjon består av såkalte «lange dikt» med bredt anlagte, kosmiske visjoner. Blant verkene hans kan nevnes Familien Sántha (1950), Blomstenes makt (1955), De dødes konge (1971) og Kjærligheten til Altet (1972). Norske gjendiktninger finnes i antologien Moderne ungarsk lyrikk (1975).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.