Ferenc Fricsay

Faktaboks

Ferenc Fricsay
Uttale
frˈitʃai
Født
9. august 1914, Budapest, Ungarn (dav. Østerrike-Ungarn)
Død
20. februar 1963, Basel, Sveits

Artikkelstart

Ferenc Fricsay var en ungarsk dirigent og en av de betydeligste dirigentene i det 20. århundre. Han huskes særlig som sjefdirigent for RIAS-orkesteret i Berlin og som gjestedirigent for flere ledende orkestre.

Fricsay ble østerriksk statsborger i 1960.

Bakgrunn og utdannelse

Fricsay var født og oppvokst i Budapest. Faren Richard Fricsay var militær korpsdirigent. Seks år gammel begynte Fricsay å ta timer ved Franz Liszt-konservatoriet i hjembyen, hvor han etter hvert fikk undervisning av de berømte lærerne der: Béla Bartók, Zoltán Kodály, Ernst von Dohnányi og Leo Weiner.

Fricsay skal ha vært dyktig på flere instrumenter og øvde særlig på klaver, fiolin og klarinett. Han studerte både komposisjon og direksjon og fikk dirigere farens korps allerede som 15-åring.

Karriere

Fricsay ble repetitør ved operaen i Budapest i 1933. Han var 1933–1943 sjefdirigent for Szeged Filharmoniske Orkester og hadde også ansvaret for regimentskorpset i byen. I Szeged debuterte han også som operadirigent med Rigoletto av Giuseppe Verdi i 1940. Fricsay protesterte mot de ungarske myndighetenes antisemittisme. Han ble avsatt og lå i dekning etter at tyskerne okkuperte Ungarn våren 1944.

Fra 1945 var Fricsay med i gjenoppbyggingen av musikkinstitusjonene i Budapest, hvor han dirigerte både Budapest Filharmoniske Orkester og ved operaen.

Fricsay debuterte på Wiener Staatsoper i desember 1946 med Carmen av Georges Bizet. Her dirigerte han italiensk opera frem til 1948. I 1947 ble han hentet til festspillene i Salzburg. Her ble han den første som ledet fremførelser av moderne opera. Først kom urpremieren i 1947 på Dantons Tod av Gottfried von Einem med libretto av Boris Blacher etter Georg Büchners skuespill.

I Salzburg ledet han i 1948 den første sceniske oppsetningen av oratoriet Le vin herbé av Frank Martin, som er basert på legenden om Tristan og Isolde, og i 1949 urpremieren på Antigonae av Carlf Orff etter Sofokles og Friedrich Hölderlin.

Fricsay kom til å spille en stor rolle i Vest-Berlins musikkliv. I 1948 debuterte han ved Städtische Oper (som fra 1961 heter Deutsche Oper Berlin) med Don Carlos av Giuseppe Verdi. Städtische Oper var etablert i et stort teater, Theater des Westens, som hadde unnsluppet bombingen. Fricsay var 1949–1952 musikksjef her.

Men hans største innsats i Berlin var ved RIAS-orkesteret. RIAS-orkesteret (som siden 1993 heter Deutsches Symphonie-Orchester Berlin) var etablert i 1946 av de amerikanske myndighetene som et symfoniorkester for kringkastingsselskapet Rundfunk im amerikanischen Sektor (RIAS).

Her var Fricsay sjefdirigent 1948–1954 og fra 1959 til sin død. I disse årene ble Fricsay et av de store dirigentnavnene, og ikke minst fremhevet som en tolker av landsmannen Béla Bartók og av tyske samtidskomponister. Han ble en ettertraktet gjestedirigent og gjorde et stort antall plateinnspillinger for selskapet Deutsche Grammophon.

I 1950 dirigerte han for første gang i Storbritannia, ved festspillene i Edinburgh i gjestespill fra Glyndebourne. I 1953 besøkte han USA for første gang med gjesteoppdrag ved Boston Symfoniorkester og San Francisco Symfoniorkester. Han gjestet Israel Filharmoniske Orkester fra 1954.

Fricsay tok avskjed fra RIAS i 1954, men var tilbake i 1959. I mellomtiden var han blant annet musikksjef ved Bayerishce Staatsoper 1956–1958. Fricsay siste konsert var med London Filharmoniske Orkester i desember 1961. Han døde av kreft i Basel i 1963, 48 år gammel.

Plateinnspillinger

Fricsay gjorde en rekke kritikerroste plateinnspillinger for selskapet Deutsche Grammophon. Repertoret består av de store tysk-østerrikske klassikerne, som Wolfgang Amadeus Mozart og Ludwig van Beethoven, og ikke minst populære verker av blant andre Johann Strauss d. y.

Fricsay ledet også innspillinger av samtidsmusikk, av komponister som Boris Blacher, Gottfried von Einem, Werner Egk og Rolf Liebermann. De kritikerroste innspillingene av musikken til Béla Bartók, blant annet de tre klaverkonsertene med Géza Anda som solist, gjorde mye for å fremme denne komponistens musikk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg