Ferdousi, persisk dikter. Han stammet fra Khorasan i Øst-Iran, hvor han tilhørte den gamle landadel. I sin diktergjerning søkte han støtte hos den tyrkiske erobrer Mahmud av Ghazni, som ved sitt hoff samlet diktere og lærde, men her falt han i unåde og måtte flykte.

Firdausis hovedverk Shahname (Kongeboken) ble avsluttet i 1010. Den består av over 50 000 dobbeltvers og forteller i kronologisk ordnede episoder Irans historie fra verdens skapelse via sagntiden og frem til arabernes erobring og sasaniderrikets fall. Et slikt nasjonalt heltedikt var allerede påbegynt av en eldre dikter, Dakiki, og dette har Firdausi benyttet, men for øvrig har han støttet seg til eldre episk diktning og sagn. En sentral stilling i Shahname har persernes nasjonalhelt, Rustam. I en av diktets mest berømte episoder fortelles det om den tvekamp hvor Rustam uvitende dreper sin sønn, Suhrab. Shahname er preget av ridderskapets og føydalismens ånd, og kravet om vasallens ubrytelige troskap mot sin herre. Både som diktverk og ved sin sterke patriotisme har det vunnet en stilling i persisk litteratur som kan minne om de homeriske dikts i den greske. Et dikt om Yusuf og Zulaikha (Potifars hustru) blir også tilskrevet Firdausi, sannsynligvis med urette.

Utvalgte avsnitt av Shahname er oversatt til dansk i A. Christensen: Firdausis Kongebog (1931); en forkortet oversettelse til engelsk ved R. Levy: The Epic of the Kings (1967).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.