Ferdinand Léopold Oyono

Oyonos romaner er preget av at han i ungdommen var skuespiller og ofte spilte i satiriske og humoristiske stykker. Men først og fremst inneholder de skarp kritikk av urett og undertrykkelse i kolonisystemet. Ikke minst viser han hvordan europeernes angivelig idealistiske ønske om å «sivilisere» den tredje verden er dirigert av kynisk egoisme.

Den trolig mest kjente av Oyonos bøker er Une Vie de boy (1956, norsk oversettelse Boyen Toundi, 1960). Toundi er en ung mann som arbeider som tjener hos en hvit embetsmann og hans familie. Mannen han arbeider for, viser seg å være en tyrann mens hans hustru dels hundser Toundi, dels gjør erotiske tilnærmelser mot ham.

I Le vieux Nègre et la médaille (1956, «Den gamle svarte mannen og medaljen») får den aldrende Meka en medalje fra Frankrike som takk for tjenester han har gjort mot den franske staten, og fordi hans to sønner har mistet livet i kamp på franskmennenes side. Men han forstår etter hvert at bak europeernes vennlighet ligger det dyp forakt for afrikanernes livsførsel. Oyonos siste roman, Chemin d'Europe (1960), «Veien fra Europa») er hans minst kjente bok. Hovedpersonen er en ung afrikaner som kan mer om det europeiske enn andre i hans miljø, men som likevel ikke klarer å tilegne seg europeernes tenkesett.

Oyono hadde viktige stillinger i FN-systemet. Han var blant annet leder for UNICEF og hadde viktige oppgaver i Sikkerhetsrådet. Han var også Kameruns ambassadør i en rekke land, blant annet i Storbritannia med ansvar også for Skandinavia. Han var også utenriksminister og kulturminister i sitt hjemland.

• Kameruns historie
• Kameruns litteratur
• Afrikas litteratur
• kolonialisme