Ferdinand 7, konge av Spania 1808 og 1814–33. Ferdinand ble tilsidesatt av sine foreldre Karl 4 og Maria Luisa, fikk en dårlig oppdragelse; han sluttet seg til fiendene av sin mors elsker, Manuel Godoy, og førte hemmelige forhandlinger med Napoleon. Godoy lot ham da arrestere 1807. Men et opprør mot Godoy 1808 tvang Karl 4 til å abdisere, og Ferdinand ble konge; ved møtet i Bayonne samme år tvang imidlertid Napoleon dem begge til å abdisere. 1814 kom Ferdinand tilbake, hilst med jubel av folket, som hadde ført en heroisk kamp mot franskmennene og gitt seg selv den liberale 1812-konstitusjonen. Han innledet en voldsom reaksjon, men måtte etter revolusjonen i 1820 godta konstitusjonen, 1823 omstøtte han denne ved hjelp av franske tropper og lot de konstitusjonelle massakrere. 1830 forandret han tronfølgeloven og åpnet derved muligheten for at datteren Isabella kunne etterfølge ham. Dette utløste borgerkrigen 1834–39 (se karlistbevegelsen).Under hans styre mistet Spania de fleste av sine kolonier i Amerika.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.