Ferdinand 1. var konge av Begge Sicilier fra 1816 til 1825. Han var også konge av kongeriket Napoli fra 1759 til 1806 under navnet Ferdinand 4, og konge av Sicilia fra 1759–1816 under navnet Ferdinand 3.
Dronningen hans, Maria Carolina, hadde stor innflytelse og var i praksis regenten. Favorittrådgiveren hennes, Sir John Acton, drev en britisk-vennlig og østerriksk-vennlig politikk som fremkalte bruddet med Frankrike i 1798. Hoffet flyktet da til Sicilia, og Napoli ble i 1799 omdannet til Den partenopeiske republikk, som imidlertid styrtet sammen raskt etter at franskmennene forlot landet. Ferdinand kom tilbake, og henrettet mange som hadde støttet franskmennene.
Da Ferdinand i 1805 samarbeidet med Østerrike og ikke overholdt avtalen om nøytralitet som hadde blitt gjort med Napoleon Bonapartes franske keiserdømme, erklærte Napoleon i 1806 at Ferdinand og bourbonerne var avsatt i Napoli, og byen ble okkupert. Ferdinand ble dekket på Sicilia av den britiske flåten, og etter Napoleons fall i 1815 ble makten hans i Napoli gjenopprettet. Riket fikk da navnet Begge Sicilier, og Ferdinand 4 tok navnet Ferdinand 1.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.