Faktaboks

Ferdinand Hodler
Født
14. mars 1853, Bern, Sveits
Død
19. mai 1918, Genève, Sveits
Selvportrett
Ukjent dato.
Av .

Ferdinand Hodler var en sveitsisk maler. Han var fra 1890-tallet blant symbolismens fremste aktører og har i Sveits blitt regnet som en av landets viktigste moderne kunstnere. Hodler begynte sine kunststudier i Genève i 1871, men utdannet seg videre på reiser til blant annet Madrid og Paris. I starten av sin karriere fokuserte han på realistiske genremalerier, inspirert av Gustave Courbet, før han på 1880-tallet arbeidet seg frem mot en symbolsk billedfremstilling som kom til syne i hans første store arbeid, Natten (1890). I denne perioden var døden et gjennomgående tema i mange av hans motiver.

Fra realisme til symbolisme

Kombinasjonen av realisme og streng dekorativ orden ble et kjennetegn for Hodlers videre kunstnerskap, og i de påfølgende årene innlemmet han også innflytelser fra syntetismen og art nouveau i videreutviklingen av en personlig form for symbolisme. Et nytt hovedtema ble fra da av menneskets søken etter å finne tilbake til et liv i harmoni med naturen. Ved gjentagelse av like former og farger bygde han opp rytmisk bevegende og ordnede komposisjoner etter et prinsipp som han selv kalte parallellisme (dette innebar også en moralsk og filosofisk idé om at naturen har en orden, basert på repetisjon, og at i det store og det hele er alle mennesker like). Uten lys og skygge lot han flatene stå side om side med kraftige og rene farger. På denne måten ønsket han å nå frem til en økt monumentalitet på lik linje med den franske symbolisten Pierre Puvis de Chavannes, et av hans store forbilder.

Typiske motiver

Hodlers motivkrets ble dominert av landskaper og figurgrupper, men han utførte også en rekke historiemalerier, ofte med nasjonalpatriotiske temaer. Blant hans store monumentalkomposisjoner kan Sveitsernes tilbaketog ved Marignano (1898–1900, Landesmuseum, Zürich) og Jenastudentenes oppbrudd 1813 (1908–1909, Universitetet i Jena) nevnes. I tillegg var han gjennom hele sin karriere aktiv som portrettmaler. I 1914–1915 gjenopptok han sitt fokus på døden som tema gjennom en serie bemerkelsesverdige skildringer av sin kreftsyke elskerinne på hennes dødsleie. Noen av disse bildene viste også hvordan han mot slutten av sitt virke tidvis beveget seg nærmere et ekspresjonistisk uttrykk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg