Félix Houphouët-Boigny

Houphouët-Boigny var kjent som Elfenbenskystens landsfader. Under hans tid som president var det offisiell politikk at alle som var vokst opp i Elfenbenskysten, var å betrakte som statsborgere. Han tok imot gjestearbeidere fra naboland i nord, spesielt i perioden med sterk økonomisk vekst og mangel på arbeidskraft. Som landsfader var han dermed disponert for å godta alle etniske grupper så lenge de bidro til landets utvikling, og holdt seg inne med han og hans partis enevelde på den politiske arenaen.

At han også tok i bruk visse «overtalelsesmidler» dersom noen gikk han imot, og at dette inkluderte materielle goder, er også dokumentert. I stedet for å glorifisere Houphouët-Boigny, er det nok derfor riktig å omtale han som en dyktig politisk operatør som ikke skygget unna bruk av lysskye virkemidler dersom dette var nødvendig for holde på makten. Dette var imidlertid med på å sikre fred og økonomisk utvikling for landet.

Opposisjonspolitikere, med Laurent Gbagbo i spissen, anklaget Houphouët-Boigny for å ha et for tett forhold til Frankrike, og for å være for svak i å utfordre den tidligere kolonimaktens mer eller mindre økonomiske monopol på forretningsdrift og eksport i landet.

Mot slutten av sin regjeringstid er det nok ikke tvil om at Houphouët-Boigny var seg vel bevisst at en oppmykning av sitt politiske enevelde var nødvendig, men at han fryktet en slik åpning for politisk pluralisme med utsagn om at det kunne bli som å åpne en mytisk Pandoras boks (fra gresk mytologi), med uante konsekvenser og med mulig splid og uro som utkomme.

Houphouët-Boigny var på mange måter en eksepsjonell afrikansk politiker. Han var forut for sin tid i å forutse skyggesiden av sin eget enevelde, og slutten på egen regjeringstid som et farlig øyeblikk i sitt lands utvikling.

I stedet for å gradvis myke opp sitt politiske monopol og sørge for opplæring av nye generasjoner av politikere, hadde hans sterke sikring av egen politisk makt i sin konsekvens et negativt utfall. Etter Houphouët-Boignys død ble Elfenbenskysten utsatt for en 20-års periode med politisk ustabilitet, statskupp og borgerkrig.

UNESCO opprettet i 1989 en internasjonal fredspris som ble oppkalt etter Félix Houphouët-Boigny. Prisen gis for fremragende innsats for sikring, opprettholdelse og søken etter fred i tråd med FNs charter og UNESCOs grunnlov.

Prismottagere:

• 2022: Angela Merkel, Tyskland. Tildelt for håndtering av flyktningekrisen i 2015.
• 2019: Ahmed Ali, Etiopia
• 2017: SOS Mediterranée og Giuseppina Maria Nicolini
• 2013: François Hollande, Frankrike
• 2011: Bestemødrene på Maiplassen, Argentina
• 2008: Luiz Inácio Lula da Silva
• 2007: Martti Ahtisaari
• 2005: Abdoulaye Wade
• 2003: Mustafa Cerić og Roger Etchegaray
• 2002: Xanana Gusmão
• 2000: Mary Robinson
• 1999: Comunità di Sant'Egidio
• 1998: Sheikh Hasina og George J. Mitchell
• 1997: Fidel V. Ramos og Nur Misuari
• 1996: Álvaro Arzú og Rolando Morán
• 1995: Sadako Ogata og FNs høykommissær for flyktninger
• 1994: Jimmy Carter og Juan Carlos I av Spania
• 1993: Yasir Arafat, Shimon Peres og Yitzhak Rabin
• 1992: Haag-akademiet for folkerett
• 1991: Frederik Willem de Klerk og Nelson Mandela

• Elfenbenskystens historie