Felix Houphouët-Boigny, ivoriansk lege og politiker, født 1905. Fra 1946 medlem av den franske nasjonalforsamling og formann i den ivorianske avdeling av det pan-afrikanske partiet Rassemblement Démocratique Africain (RDA).

Frem til 1959 hadde han flere poster i franske regjeringer, og ble året etter den første president i Elfenbenskysten, ved selvstendigheten i 1960. Han ble gjenvalgt som president både under ettpartistyret og da frie valg ble gjeninnført i 1990, og forble president til sin død i 1993.

Félix Houphouët-Boigny var en konservativ politiker som blant annet engasjerte seg for å fremme en dialog mellom apartheid-regimet i Sør-Afrika og resten av Afrika. Han var også en betydelig forretningsmann, med store interesser blant annet i kaffeindustrien.

Houphouët-Boigny var kjent som Elfenbenskystens landsfader. Under hans tid som president var det offisiell politikk at alle som var vokst opp i Elfenbenskysten var å betrakte som statsborgere. Han tok imot gjestearbeidere fra naboland i nord, spesielt i perioden med sterk økonomisk vekst og mangel på arbeidskraft. Som landsfader var han dermed disponert for å godta alle etniske grupper så lenge de bidro til landets utvikling, og holdt seg inne med han og hans partis enevelde på den politiske arenaen.

At han også tok i bruk visse ‘overtalelsesmidler’ dersom noen gikk han imot, og at dette inkluderte materielle goder er også dokumentert. I stedet for å glorifisere Houphouët-Boigny, er det nok derfor riktig å omtale han som en dyktig politisk operatør som ikke skygget unna bruk av lysskye virkemidler dersom dette var nødvendig for holde på makten. Dette var imidlertid med på å sikre fred og økonomisk utvikling for landet.

Opposisjonspolitikere med Laurent Gbagbo i spissen, anklaget Houphouët-Boigny for å ha et for tett forhold til Frankrike, og for å være for svak i å utfordre den tidligere kolonimaktens mer eller mindre økonomiske monopol på forretningsdrift og eksport i landet.

Mot slutten av sin regjeringstid, er det nok ikke tvil om at Houphouët-Boigny var seg vel bevisst at en oppmykning av sitt politiske enevelde var nødvendig, men at han fryktet en slik åpning for politisk pluralisme med utsagn om at det kunne bli som å åpne en mytisk Pandoras boks (fra gresk mytologi), med uante konsekvenser og med mulig splid og uro som utkomme.

Houphouët-Boigny var på mange måter en eksepsjonell afrikansk politiker. Han var forut for sin tid i å forutse skyggesiden av sin eget enevelde, og slutten på egen regjeringstid som et farlig øyeblikk i sitt lands utvikling.

I stedet for å gradvis myke opp sitt politiske monopol og sørge for opplæring av nye generasjoner av politikere, hadde hans sterke sikring av egen politisk makt i sin konsekvens et negativt utfall. Etter Houphouët-Boignys død ble Elfenbenskysten utsatt for en 20-års periode med politisk ustabilitet, statskupp og borgerkrig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.