Feldwebel

Feldwebel er en opprinnelig tysk underoffisersgrad, som også er brukt i flere andre lands forsvar – og fortsatt i det tyske. Graden er gitt noe ulike rangering i forskjellige land, og er brukt både i hær og luftvåpen.

Feldwebel-graden ble tatt i bruk av det prøyssiske forsvaret i andre halvdel av 1800-tallet, men er kjent tilbake til middelalderen. Den ble særlig brukt fra det tidlige 1900-tall, inklusive under første verdenskrig. Feldwebel var da høyeste underoffisersgrad, med ansvar og oppgaver tilsvarende det en stabssersjant har i andre hærstrukturer, som USAs. I 1877 ble Feldwebel-Leutnant innført som den laveste offisersgrad i Preussen, tildelt veteraner i reserven.

Etter første verdenskrig ble feldwebel-graden videreført av Reichswehr, senere i Wehrmacht, og etter andre verdenskrig i Bundeswehr, i Forbundsrepublikken, så vel som i Nationale Volksarmee i DDR. Det har vært fire-fem nivåer innenfor gradssjiktet feldwebel. I den keiserlige tyske hær var dette Unterfeldwebel, Feldwebel, Oberfeltwebel og Stabsfeldwebel. I det moderne tyske forsvaret er fem nivåer brukt: Feldwebel, Oberfeldwebel, Hauptfeldwebel, Stabsfeldwebel og Oberstabsfeldwebel. Graden ble historisk særlig brukt av infanteri. I det tyske kavaleriet og artilleriet er tilsvarende nivå Wachtmeister; og I Nazi-Tysklands Waffen–SS var det Oberscharführer.

Feldwebel-graden er også brukt i andre land; i Estland (veebel), Finland (vääpeli) og Sverige (fältväbel), så vel som i Bulgaria og Sveits (Feldweibel). Graden ble også brukt i Russland i tsartiden og i keiserdømmet Østerrike-Ungarn.

Norge avviklet sitt underoffiserskorps i 1930, men innførte fra 2016 en ny befalsordning som skiller mellom offiserer og 'other ranks' (OR). Dette er en betegnelse og et system – med graderinger fra 1 til 9i – som brukes som en standard i NATO. Overført til dette tilsvarer feldwebel OR 5–6, som i Norge er sersjant–oversersjant i Hæren og Luftforsvaret; kvartermester–skvadronsmester i Sjøforsvaret.