Feisal 2.

Feisal 2. var den siste kongen av Irak, og regjerte fra 1939 til 1958.

Feisal var barnebarnet til Feisal 1. og oldebarnet til Hussein ibn Ali, tidligere konge over Hijaz. Han ble utropt til konge da faren Ghazis døde i en bilulykke i 1939. Siden Feisal selv bare var fire år gammel da, overtok han styret først i 1953 etter at onkelen hadde fungert som regent. Under andre verdenskrig ble han evakuert med sin mor til Storbritannia og fikk skolegang i London.

Feisal var en ung og uerfaren konge i en ustabil brytningstid, preget av økonomisk ulikhet, fremvekst av kommunisme, anti-imperialisme og arabisk nasjonalisme. Situasjonen i Egypt, hvor monarkiet ble styrtet i 1953, påvirket også stemningen i Irak. Feisal førte en probritisk politikk i samarbeid med sin onkel, kronprins Abdul Ilah, og statsminister Nuri al-Said. Oljerikdommen bidro til økte økonomiske forskjeller mellom politiske eliter og landeiere på den ene siden, og bønder og arbeidere på den andre. Parlamentet var dominert av overklassen.

I et forsøk på å blidgjøre arabiske nasjonalister ble Feisal statsoverhodet for en allianse mellom Jordan og Irak, to uker etter at en lignende allianse hadde oppstått mellom Egypt og Syria.

Etter to år med opprør og alliansebygging i opposisjonen, ledet generalen Abdel Karim Qasim den 14. juli 1958 et kupp som oppløste monarkiet og gjorde Irak til en republikk. Feisal 2. ble henrettet sammen med flere medlemmer av sin familie.

Feisal 2. utga i 1951 en bok på arabisk om judo og selvforsvar som han distribuerte til andre arabiske kongelige.