Fedre og sønner

Turgenev hørte selv til 1840-generasjonen. Han mente at den utdannede samfunnsklasse, intelligentsiaen, måtte styre Russland i fremtiden, og at Russland var nødt til å lære av Vesten. Men han var skeptisk til den fremvoksende generasjonen av ekstreme radikalere. Han brøt med de vestvendtes tidsskrift Sovremennik (Den samtidige) da radikalerne overtok det.

Arkadij Kirsanov er student og sønn av en velhavende godseier. Han har invitert sin venn og mentor Evgenij Bazarov med seg hjem for sommeren. Bazarov kaller seg nihilist og anerkjenner ingen annen sannhet enn den vitenskapelige. Romantisk kjærlighet, trofasthet, ære og skjønnhet, kort sagt den gamle generasjons verdier, ser han på som verdiløse.

Når Bazarov presenterer sitt syn hjemme hos Kirsanov-familien, møter han motstand særlig fra Arkadijs onkel, den pensjonerte offiseren Pavel Kirsanov. Bazarov forfører husholdersken Fenetsjka, som Nikolaj (Arkadijs far) har en sønn med. Pavel utfordrer Bazarov til duell, som ender med at Pavel blir ubetydelig såret. I mellomtiden har Bazarov og Arkadij reist til provinshovedstaden, der de blir kjent med den unge enken Anna Odintsova. Bazarov forelsker seg i henne, mens Arkadij kaster sine øyne på enkens yngre søster Katja. Fru Odintsova setter imidlertid sin frihet for høyt og tilbakeviser Bazarov. Bazarov skjærer seg i fingeren når han dissekerer et tyfus-offer, nekter å desinfisere såret, får blodforgiftning, drar tilbake til foreldrenes hus og dør der. I epilogen får vi vite at Arkadij gifter seg med Katja, at Nikolaj gifter seg med Fenetsjka og blir en ivrig pådriver for landreformene, og at Pavel reiser til utlandet.

Utgivelsen av Fedre og sønner ga opphav til en heftig debatt i samtiden. Stridens kjerne var om Turgenev forsvarte eller fordømte nihilistene. Personskildringen er ambivalent. Pavel Kirsanov, den mest markante antagonisten til Bazarov, er en ganske karikert figur, mens Bazarov på sin side er en type som svikter sine tidligere idealer, blant annet ved å bli romantisk forelsket og å forsvare sin ære i en duell. I begynnelsen av romanen er Bazarov et produkt av sin lesning, slik som Evgenij Onegin i Pusjkins versroman eller Rodion Raskolnikov i Dostojevskijs Forbrytelse og straff. Han kaller seg materialist, men lever ikke opp til definisjonen. Bazarov blir satt på en rekke prøver, og det materialistiske verdensbildet hans svekkes gradvis utover i romanen.

• Ivan Turgenev
• Russlands litteratur
• nihilisme