Faktaboks

FBI
Federal Bureau of Investigation
FBIs emblem

FBIs emblem. Denne versjonen har vært i bruk siden 1941.

FBIs emblem
Av .

Federal Bureau of Investigation (FBI) er USAs føderale politi- og sikkerhetsetat. Den skal etterforske mistenkte brudd på føderale lover og drive etterretning mot innenlands trusler mot rikets sikkerhet.

FBI ledes av en direktør som oppnevnes for en periode på ti år av presidenten og godkjennes av Senatet. Direktøren rapporterer til justisministeren.

Christopher Wray er siden august 2017 direktør i FBI.

Hovedsetet er i Washington, D.C. FBIs forløper, Bureau of Investigation, ble opprettet i 1908.

Mandat

Oppgavene til FBI er regulert i en rekke lover og presidentordrer. Spesielt for FBI er kombinasjonen av politimyndighet til å etterforske og gjøre pågripelser i kriminalsaker og myndigheten til å drive etterretning.

FBI har særlig ansvar for å trygge statens sikkerhet gjennom bekjempelse av spionasje, sabotasje og terrorisme. Organisasjonen skal også forvalte sentrale registre som for eksempel DNA, signalement og fingeravtrykk, drive laboratorietjenester og gi spesialopplæring til ordinært politi. Politi fra samarbeidende land, slik som Norge, mottar også opplæring.

FBIs ansvarsområde er begrenset til USA. Andre etater, slik som CIA og NSA, har ansvar for etterretning i utlandet. FBIs etterforskning skal ta for seg overtredelser av føderale lover der ansvaret for disse ikke er uttrykkelig lagt til andre etater.

En del forbrytelser som ellers ville vært delstatenes ansvar er spesifisert av Kongressen i den føderale straffeloven, slik at FBI eller andre etater kan gripe inn. Dette gjelder blant annet bankran, identitetstyveri, organisert kriminalitet, bortføring, overgrepsbilder av barn, valgfusk, attentat mot presidenten og visse typer svindel.

Forbrytelser mot lover i de enkelte delstatene kan kun etterforskes av FBI i særlige tilfeller, slik som drap på delstatspoliti og ved mistanke om seriemord. En henstilling må da først komme fra delstatens egne myndigheter.

Organisasjon og struktur

FBIs hovedkvarter i Washington. D.C.
J. Edgar Hoover-bygningen, FBIs hovedkvarter, ligger på Pennsylvania Avenue midt mellom Det hvite hus og Kongressen i sentrum av Washington, D.C.

FBI er underlagt Justisdepartementet, og FBI-direktørens overordnede er justisministeren. Det er de føderale statsadvokatene rundt i landet (U.S. Attorneys) som reiser tiltale i saker FBI har etterforsket. Som del av det nasjonale etterretningsapparatet rapporterer FBIs direktør også til den nasjonale etterretningsdirektøren (DNI), som i sin tur svarer direkte til presidenten.

I tillegg til hovedkvarteret i sentrum av Washington, D.C. har FBI 56 feltavdelinger i store amerikanske byer. Under disse ligger rundt 380 kontorer på mindre steder. FBI er også representert ved mer enn 60 av USAs ambassader.

FBIs grunnutdanning finner sted ved etatens eget opplæringssenter i Quantico i Virginiamarineinfanteriets base samme sted.

FBI har rundt 35 000 ansatte og et budsjett på 8,7 milliarder dollar (2016).

Historie

J. Edgar Hoover
J. Edgar Hoover bygde opp FBI til å bli et maktsentrum.
Av .

Forløperen til FBI, Bureau of Investigation, ble opprettet som en avdeling i Justisdepartementet i 1908. I 1935 fikk FBI dagens navn og status som uavhengig etat.

I 1920- og 1930-årene vokste FBI og styrket opplæringen og spesialiseringen til medarbeiderne. Den kriminaltekniske kompetansen ble bygd ut, blant annet med et eget laboratorium der fingeravtrykk, håndskrift og våpen ble undersøkt vitenskapelig. Gjennom denne tiden og i tiårene etter andre verdenskrig vant FBI ry som særlig faglig dyktig og uavhengig. I populærkulturens fremstillinger ble gjerne FBIs inntreden et signal både om alvor og om forbryternes snarlige nederlag.

FBIs sjef fra 1924 til 1972, J. Edgar Hoover, ble knyttet til etatens fremgang, men også til overvåking og trakassering av lovlige politiske bevegelser og deres ledere, slik som Martin Luther King. Denne politiske innblandingen inngikk i den bredere bekjempelsen av det Hoover så på som undergraving av staten under den kalde krigen.

Hoovers maktmisbruk ble i hovedsak kjent etter hans død i 1972. Han holdt seg med skjulte arkiver over belastende rykter og dokumenter om maktpersoner, herunder presidenter og høyesterettsdommere. Operasjonene mot borgerrettsbevegelsen og andre ble i 1970-årene sterkt kritisert av en komité i Senatet som del av en større granskning av systematisk maktmisbruk i USAs etterretningstjenester, herunder også CIA og NSA. Konklusjonene fra komiteen, ofte benevnt Church-komiteen etter lederens etternavn (Frank Church), førte til nye begrensninger på tjenestenes arbeid.

Etter terrorangrepet 11. september 2001 ble FBIs arbeid i sterkere grad innrettet for å bekjempe terrorisme. Fullmaktene til å drive overvåking og samle inn etterretningsopplysninger ble utvidet i en lov med tilnavnet Patriot Act i 2001, blant annet som en følge av at FBI og CIA ikke hadde klart å avdekke planene for 11. september.

Etter 2016

Fra 2016 ble FBI åpent viklet inn i partipolitikken da begge de to store partienes kandidater ved presidentvalget kom under etterforskning.

Først kjent ble etterforskningen av en privat epostserver Hillary Clinton hadde holdt seg med som utenriksminister. FBI-direktør James Comey kunngjorde sommeren 2016 at saken ikke gav grunn til tiltale, men halvannen uke før valget lot han det bli kjent at FBI undersøkte nytt materiale i saken. To dager før valget sa han så at det fortsatt ikke var grunnlag for tiltale. Comeys inngripen lot til å ramme Clinton straks på meningsmålingene og med en slik styrke at valgstatistikere i ettertid mente det var nok til å koste henne valgseieren.

Etter valget ble det kjent at FBI også etterforsket allerede delvis kjente påstander om samrøre mellom Donald Trumps presidentvalgkamp og Russland. Denne etterforskningen utviklet seg til en sterk belastning på presidentens forhold til Justisdepartementet, FBI og etterretningstjenestene mer allment.

Trump gav Comey avskjed i mai 2017. Justisdepartementet flyttet da etterforskningen av Trump-kampanjen ut av FBI til en egen spesialetterforsker. Tidligere FBI-sjef Robert Mueller ble utnevnt til dette oppdraget.

FBIs direktører

FBI-direktør Periode
Stanley Finch 1908–1912
Alexander Bielaski 1912–1919
William Flynn 1919–1921
William Burns 1921–1924
J. Edgar Hoover 1924–1972
Clarence Kelley 1973–1978
William Webster 1978–1987
William Sessions 1987–1993
Louis Freeh 1993–2001
Robert Mueller 2001–2013
James Comey 2013–2017
Christopher Wray 2017–

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg