Fay Weldon, britisk forfatter. Hun har skrevet en lang rekke stykker for teater, radio og fjernsyn, bl. a. deler av den berømte serien Upstairs, Downstairs, som gir levende glimt av det engelske klassesamfunnet i tidligere generasjoner. Men hun er likevel mest kjent for sine noveller og romaner. Fra The Fat Woman's Joke (1967) og fremover har hun skildret kvinneskjebner på en slik måte at forskjellige stadier i moderne feminisme er blitt reflektert. Weldons fortellerstil er både barsk og øm, og hennes holdninger er uortodokse: hun er ikke bare kritisk overfor dominerende og egoistiske menn, men også overfor kvinner uten lojalitetsfølelse, varme og pågangsmot, som i Praxis (1978; norsk overs. 1982) og Puffball (1980; norsk overs. Røyksopp, 1983). I senere verker, f.eks. The Life and Loves of a She-Devil (1984; norsk overs. En hunndjevels bekjennelser, s.å.) og The Shrapnel Academy (1986; Shrapnel-akademiet, 1988), blandes realisme med et stadig sterkere innslag av fantastiske elementer. Denne utviklingen sees også i novellesamlingene Watching Me, Watching You (1981) og Polaris and Other Stories (1985).

Av senere bøker, som har fått til dels blandet kritikk, kan nevnes The Heart of the Country (1987), Darcy's Utopia (1990), Affliction (1993), Worst Fears (1996), Big Women (1997), novellesamlingen A Hard Time to Be a Father (1999), Rhode Island Blues (2000), Mantrapped (2004) og She May Not Leave (2006). De fleste er oversatt til norsk. Auto Da Fay (2002) er en vittig og åpenhjertig selvbiografi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.