Fangstmarksgraver er graver som befinner seg høyt til fjells, langt inne i skogen eller ved sjøer og vann, og alltid på steder som det er lite rimelig å sette i forbindelse med ordinær gårdsbebyggelse. De dateres vanligvis til jernalder og vikingtid.

Slike graver er kjent fra så vel Sverige som Norge, og først og fremst i grensetraktene mellom landene. Fangstmarksgravene finnes, som navnet forteller, i områder som trolig først og fremst har benyttet til jakt, fangst og fiske.

Ettersom fangstmarksgravene på flere vis skiller seg fra jordbruksbefolkningens graver både i svenske og norske bygder, stilte arkeologer seg på tidlig tidspunkt spørsmålet om ikke disse gravene kunne være spor etter en befolkning som oppholdt seg i skog og fjell året rundt, altså en spesialisert fangstbefolkning. Inventaret i mange av fangstmarksgravene fremstår imidlertid som en blanding av norrøne og samiske former, og på svensk side begynte man relativt tidlig å tolke fangstmarksgravene som samiske, og dette er nå en nokså utbredt tolkning også blant norske arkeologer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg