Fangstmarksgraver kalles graver som befinner seg høyt til fjells, langt inne i skogen eller ved sjøer og vann, og alltid på steder som det er lite rimelig å sette i forbindelse med ordinær gårdsbebyggelse. Slike graver er kjent fra så vel Sverige som Norge, og først og fremst i grensetraktene mellom landene. Fangstmarksgravene finnes, som navnet forteller, i områder som trolig først og fremst har benyttet til jakt, fangst og fiske. De dateres vanligvis til jernalder og vikingtid.

Ettersom fangstmarksgravene på flere vis skiller seg fra jordbruksbefolkningens graver både i svenske og norske bygder, stilte arkeologer seg på tidlig tidspunkt spørsmålet om ikke disse gravene kunne være spor etter en befolkning som oppholdt seg i skog og fjell året rundt, altså en spesialisert fangstbefolkning. Inventaret i mange av fangstmarksgravene fremstår imidlertid som en blanding av norrøne og samiske former, og på svensk side begynte man relativt tidlig å tolke fangstmarksgravene som samiske, og dette er nå en nokså utbredt tolkning også blant norske arkeologer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.