FREDERIC - datamaskin

Direktør Finn Lied (tv) og dr. Jan Garwick studerer innmaten i datamaskinen Frederic på Kjeller. Regnemaskinen var i 1958 Europas mest avanserte datamaskin. Frederic havnet på Teknisk museum etter bare åtte år, men hadde innen den tid bl.a. bidratt til å utvikle Jarlsbergost, ved å regne ut hvor mye muggsopp som skulle tilsettes for å få rett smak.
FREDERIC av /NTB Scanpix. Gjengitt med tillatelse

FREDERIC var en digital rørbasert datamaskin i bruk ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) mellom 1957 og 1964. Dette var den viktigste datamaskinen i Norge på slutten av 1950-tallet, og den sørget for at FFI lenge hadde landets tyngste IT-miljø.

Faktaboks

Etymologi
Ferranti Rapid Electronic DEfense Institute Computer. Navnet er et spill på fornavnet til professor Frederic Calland Williams som var sentral i utviklingen av Ferranti Mark 1. Det var også et spill på fornavnet til FFIs direktør Fredrik Møller.

FFI og utvikling av Mercury

FREDERIC var den første av total 19 datamaskiner av typen Mercury, levert av det britiske elektronikkfirmaet Ferranti. Dette var en av de første serieproduserte datamaskinene i verden.

Mercury ble utviklet som et samarbeid mellom Ferranti og universitetet i Manchester, og var en videreutvikling av Ferranti Mark I fra 1951. Arbeidet med Mercury startet i 1953, men kom først i gang for alvor etter at Jan V. Garwick bestilte en maskin til Forsvarets forskningsinstitutt i 1954. Dette var et modig skritt, siden maskinen var langt fra noe ferdig produkt, og bare eksisterte “på papiret”.

Utvikling og bygging av maskinen tok flere år etter at den ble bestilt. Garwick og hans assistent Ole-Johan Dahl ble involvert i dette arbeidet. Særlig bidro de til det som på den tiden var kjent som “input-rutinen“ – noe som omtrentlig tilsvarer dagens operativsystem. Rutinen fungerte bra på FREDERIC, men ble ikke brukt på de senere maskinene i serien. Garwick og Dahl skrev også den første brukerhåndboken for Mercury-maskinene.

Ferranti Mercury-maskiner ble også tatt i bruk av CERN og atomenergimiljøene i Storbritannia, Frankrike, Belgia og Venezuela.

FREDERICs betydning i Norge

Ingeniør Bakke foran konsollen til den elektroniske regnemaskinen FREDERIC, fotografert på Kjeller, 25. mars 1966.

Datamaskinen FREDERIC av /Norsk Teknisk Museum. CC BY SA 3.0

FREDERIC ble levert til FFIs lokaler på Kjeller i august 1957, hvor den kom i drift noen måneder senere. Den var på dette tidspunktet den kraftigste og mest avanserte datamaskinen i Europa.

Maskinen sørget for at FFI på slutten av 1950-tallet ble det viktigeste datamiljøet i Norge. Hovedtyngden av oppgavene lå naturlig nok innen militær forskning, men maskinen ble også brukt til sivile formål. FREDERIC regnet på alt fra vannføring i vassdrag til den ideelle mengde muggsopp i Jarlsbergost. Svært mange vitenskapelige beregninger fra de akademiske miljøene i Oslo, Bergen og Trondheim ble kjørt på denne maskinen.

I forbindelse med programvareutvikling for FREDERIC la Garwicks assistenter Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard de første stenene til det som senere skulle bli programmeringsspråket SIMULA.

Maskinen er i dag utstilt ved Norsk Teknisk Museum.

Tekniske spesifikasjoner

Detalj av innmaten til den elektroniske regnemaskinen FREDERIC. I midten av skapet ses den magnetiske trommel-hukommelsen. Fotografert på Kjeller, 25. mars 1966

Innmaten til FREDERIC av /Norsk Teknisk Museum. CC BY SA 3.0
  • Inn- og utdata: hullbånd
  • 40 bits ordlengde
  • Arbeidslager: 1024 ord (ferritt-minne)
  • Sekundærlager: 16 384 ord (magnetisk trommel)
  • Hastighet: 0,18 millisekund for addisjon og subtraksjon, 0,3 millisekund for multiplikasjon.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Olle , T. William (2005). “Ferranti Mercury at the Norwegian Defence Research Establishment.” I Bubenko Jr, Janis, Impagliazzo, John og Sølvberg, Arne (red.): History of Nordic Computing. Springer. Side 311-316.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg