FNs regionale kommisjoner er underorganer av FNs Økonomiske og Sosiale Råd (ECOSOC), som ble opprettet på slutten av 1940- og 1950-tallet for å fremme regionenes gjenoppbygging etter andre verdenskrig og for å fostre regionalt økonomisk samarbeid. Etter hvert ble også sosiale og utviklingsrelaterte målsettinger lagt til.

Det er fem regionale kommisjoner. Tre av dem ble opprettet de første årene etter andre verdenskrig. Ytterligere to ble stiftet ti år senere.

Alle FN-land i regionen kan bli medlemmer.

De regionale kommisjonene har begrensede fullmakter og små ressurser. Til gjengjeld har flere av dem rekruttert kjente intellektuelle som ledere. Blant disse kan nevnes Gunnar Myrdal som var leder for ECE i perioden fra 1947 til 1957 og Raúl Prebisch som var leder for ECLA i perioden fra 1950 til 1963.

Ofte har virksomheten bestått i å få fram ideer til nye samarbeidsprosjekter Flere viktige internasjonale konvensjoner er blitt til på denne måten, blant annet konvensjonen om langtransportert luftforurensning og vannkvalitetskonvensjonen (Konvensjon om beskyttelse og bruk av grenseoverskridende vassdrag og internasjonale innsjøer, 17-03-1992 nr. 1), som begge opprinnelig var ECE-initiativ. Europaveisystemet var også et ECE-prosjekt.

FNs regionale kommisjoner har samlet sett spilt en tilbaketrukket rolle, også fordi medlemsstatene har valgt å prioritere konkurrerende organisasjoner. Eksempler på dette er OEEC/OECD i Europas tilfelle, og ASEAN i Asias tilfelle.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.