FNs regionale kommisjoner, underorganer av FNs Økonomiske og Sosiale Råd (UN/ECOSOC), opprettet på slutten av 1940- og 1950-tallet for å fremme regionenes gjenoppbygging etter verdenskrigen og for å fostre regionalt økonomisk samarbeid. Etter hvert ble også sosiale og utviklingsrelaterte målsettinger lagt til. 

Tre slike kommisjoner ble opprettet de første årene etter andre verdenskrig, ytterligere to ble stiftet ti år senere: 

Alle FN-land i regionen kan bli medlemmer.

De regionale kommisjonene har begrensede fullmakter og små ressurser. Til gjengjeld har flere av dem rekruttert kjente intellektuelle som ledere. Blant disse kan nevnes Gunnar Myrdal som leder for UN/ECE og Raúl Prebisch som leder for UN/ECLA.

Ofte har virksomheten bestått i å få fram ideer til nye samarbeidsprosjekt. Flere viktige internasjonale konvensjoner er blitt til på denne måten, blant annet konvensjonen om langtransportert luftforurensning og vannkvalitetskonvensjonen (Konvensjon om beskyttelse og bruk av grenseoverskridende vassdrag og internasjonale innsjøer, 17-03-1992 nr. 1), begge opprinnelig ECE-initiativ. Europaveisystemet var også et ECE-prosjekt.

FNs regionale kommisjoner har samlet sett spilt en tilbaketrukket rolle, også fordi medlemsstatene har valgt å prioritere konkurrerende organisasjoner. Eksempler på dette er OEEC/OECD i Europas tilfelle, og ASEAN i Asias tilfelle.

Mer om FNs regionale kommisjoner 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.