Logo
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Haagdomstolen (Fredspalasset)

Haagdomstolen. Fredspalasset, der Den internasjonale domstol holder til. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Den internasjonale domstol er FNs juridiske hovedorgan. Det er bare stater som kan bringe saker inn for denne domstolen. Dette er til forskjell fra internasjonale straffedomstoler, som kan dømme personer, og internasjonale menneskerettighetsdomstoler, hvor individer kan reise sak mot stater.

Faktaboks

Også kjent som
International Court of Justice, forkortet ICJ, Den internasjonale domstolen, Haag-domstolen

Domstolen ble etablert i 1945. Den bygger sin virksomhet på statutter som ble gitt for Den faste domstol for internasjonal rett i 1920 i tilknytning til Folkeforbundet, tilpasset det nåværende FN-systemet.

Arbeidsområde

Hovedoppgaven til domstolen er å avgjøre rettslige tvister som oppstår mellom to stater. Domstolen kan også komme med rådgivende uttalelser til Sikkerhetsrådet, Generalforsamlingen eller andre av FNs organisasjoner eller organer. Det er den eneste domstolen som har myndighet til å avsi dommer på alle folkerettslige områder.

Kravet om samtykke

Domstolen kan bare dømme dersom partene i saken har samtykket. Et slikt samtykke kan enten gis på forhånd i en traktat (en internasjonal avtale) eller gjennom en ensidig forhåndsgodkjenning.

Det er flere hundre traktater som inneholder samtykke til å bringe tvister inn for domstolen. 73 stater hadde i 2023 avgitt ensidig samtykke til domstolens myndighet overfor andre stater som har gitt en tilsvarende godkjennelse. Samtykke kan også gis i forbindelse med den enkelte sak.

Statene har plikt til å etterleve domstolens beslutninger.

Oppbygning

Den internasjonale domstolen, som ligger i Haag i Nederland, består av 15 dommere. De er valgt av Generalforsamlingen og Sikkerhetsrådet for en periode på ni år. Dommerne er uavhengige og skal ikke opptre som representanter for sine land. Dersom landene i saken ikke har en dommer av sin nasjonalitet i dommerpanelet, kan de oppnevne en dommer for den konkrete saken.

Betydning

Domstolen har bidratt til å avklare mange folkerettslige spørsmål og løse mange rettslige tvister. Dette gjelder alt fra omfanget av FNs myndighet til reglene om bruk av militær makt og avgrensning av havområdene mellom tilgrensende stater.

Av de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd er det i dag bare Storbritannia som ensidig har godkjent domstolens myndighet. Russland og Kina har aldri gitt sitt samtykke. Frankrike trakk seg etter at domstolen behandlet en sak om franske atomprøvesprengninger i Stillehavet, og USA gjorde det samme etter at domstolen behandlet saken om de amerikanskstøttede contras i Nicaragua. Disse statene kan likevel bli brakt inn for domstolen på grunnlag av forhåndssamtykke i traktater de allerede har inngått.

I hvilken grad domstolen blir brukt, har sammenheng med om statene anser den som egnet til å løse tvister, og hvordan de bedømmer domstolens praksis. Utviklingslandene var svært skeptiske til Den internasjonale domstolen etter en dom i 1966 hvor domstolen ikke aksepterte at Liberia og Etiopia hadde rett til å reise sak mot Sør-Afrika om praktisering av apartheid i Namibia (som Sør-Afrika kontrollerte). Da domstolen endret syn i 1971, resulterte dette i at utviklingsland brakte flere saker inn til avgjørelse.

I de siste tiårene har Den internasjonale domstolen vært brukt av stater i ulike deler av verden, slik at den har vært fullt beskjeftiget. I 2023 behandlet domstolen blant annet tvister om USAs frysing av iranske bankkonti, folkemord i Myanmar og Russlands invasjon i Ukraina, i tillegg til rådgivende uttalelser om lovligheten av Israels handlinger på den okkuperte Vestbredden og statenes klimaforpliktelser.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg