FNs høykommissær for flyktninger – UNHCR

. fri

UNHCRs hovedoppgave er å lede og samordne den internasjonale innsatsen for å beskytte flyktninger i hele verden, og å arbeide for å finne løsninger på flyktningrelaterte problem. De skal sikre flyktningers rettigheter og gi dem mulighet til å vende tilbake til sine hjemland eller bli opptatt i et nytt samfunn.

Arbeidsoppdraget gjelder ifølge flyktningkonvensjonen av 1951 først og fremst flyktninger, men har senere blitt utvidet av FNs generalforsamling og UNHCRs eksekutivkomité til også å gjelde statsløse, internt fordrevne og personer med omstridt nasjonalitet.

Siden 1990-årene har UNHCR også arbeidet aktivt for å forhindre flyktningstrømmer. 

FNs høykommissariat for flyktninger fikk Nobels fredspris 1954 for arbeidet med å hjelpe Europas flyktninger etter andre verdenskrig, og i 1981 for å bistå flyktninger globalt.

Stillingen som høykommissær for flyktninger oppsto som et ledd i å hjelpe europeiske flyktninger etter andre verdenskrig. FNs generalforsamling opprettet stillingen i 1950, med den internasjonale beskyttelse av flyktninger som ansvarsområde. Året etter ble FNs konvensjon om flyktningers stilling vedtatt i Generalforsamlingen, og i dag utgjør den kjernen i flyktningretten og det juridiske grunnlaget for UNHCRs arbeid. Navnet UNHCR blir i dag brukt både om selve kommissæren og om dennes kontor, kommissariatet. 

Høykommissæren og kommissariatet har hovedsete i Genève, med feltkontor i 123 land. 

UNHCRs program blir godkjent og overvåket av UNHCRs eksekutivkomité som består av 98 medlemsland.

Mandatet ble opprinnelig fornyet hvert tredje år av FNs generalforsamling, men fra 2003 ble tidsbegrensningen satt til å være «fram til flyktningproblematikken er løst».

UNHCR blir finansiert nesten utelukkende av frivillige bidrag. Ulike giverland står for størstedelen av midlene, men de får også viktige bidrag fra organisasjoner, privat sektor og fond og enkeltpersoner. Organisasjonen ber om midler for hvert år, i tillegg til ved enkeltsituasjoner.

Siden 2010 har ulike konflikt- og krisesituasjoner særlig i Afrika og Midtøsten ført til stadig økning i antall flyktninger og stadig høyere budsjettbehov.

1951-56 Gerrit J. van Heuven Goedhart (Nederland)
1956–60 Auguste R. Lindt (Sveits)
1960–65 Felix Schnyder (Sveits)
1966–77 Sadruddin Aga Khan (Iran)
1978–85 Poul Hartling (Danmark)
1986–89 Jean-Pierre Hocké (Sveits)
1990 Thorvald Stoltenberg (Norge)
1991–2000 Sadako Ogata (Japan)
2001–05 Ruud Lubbers (Nederland)
2005–15 António Guterres (Portugal)
2015- Filippo Grandi (Italia)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.