Federal Aviation Administration (FAA), er USA's luftfartsmyndighet underlagt Department of Transport (DOT).

Som en konsekvens av fremveksten av en ny næringsvei, tok luftfartsbransjen i USA selv initiativet til etablering av føderale standarder for å bidra til en trygg utvikling av bransjen. Initiativet førte til at USA etablerte "Air Commerce Act" (luftfartsloven), i 1926.

Loven ga handelsministeren ansvaret for å utvikle luftfarten ved å utgi og påse etterlevelsen av, lufttrafikkens regler og bestemmelser, sertifikatbestemmelser, sertifisering av luftfartøy, etablering av luftleder og også etablere, drifte og vedlikeholde navigasjonshjelpemidler.

I 1934 ble navnet til avdelingen i handelsministeriet endret til Bureau of Air Commerce. Som første oppgave fikk byrået en gruppe av datidens flyselskap til å etablere de første kontrollsentraler for å yte kontrolltjenester i undervegsfasen av en flygning. I 1936 ble kontrollsentralene overtatt av det offentlige. Kontrolltårnene ved den enkelte lufthavn var fortsatt en kommunal oppgave.

I tredveårene vokste det fram en økende kritikk blant publikum i USA, spesielt rettet mot byråets evne til å inspisere og kontrollere luftfarten. En rekke større ulykker bidro til kritikken og i luftfartsmyndighetenes egen, historiske beretning nevnes spesielt en ulykke i 1931, hvor blant annet den norskættede Knut Rockne omkom.

Derfor signerte President Franklin Roosevelt loven "Civil Aeronautics Act" i 1938, som etablerte Civil Aeronautics Authority (CAA), inklusive et sikkerhetsstyre med tre medlemmer, som hadde som oppgave å etterforske ulykker og å anbefale metoder for å bedre flysikkerheten.

Det nye lovverket utvidet myndighetenes rolle innen sivil luftfart, ved at man fikk fullmakt til å regulere flyselskapenes billettpriser og beslutte hvilke ruter det enkelte flyselskap kunne operere.

I 1940 ble fullmaktene delt og lagt under to forskjellige agenturer, nemlig Civil Aeronautics Administration (CAA) med ansvar for lufttrafikktjenesten, fly- og mannskapssertifisering, flysikkerhet og utvikling av rutenettet og Civil Aeronautics Board (CAB) med ansvar for sikkerhetsbestemmelser, havarietterforskning og økonomisk regulering av bransjen.            

Etter annen verdenskrig ble også virksomheten i kontrolltårnene ved landets lufthavner en offentlig oppgave.

I 1952 introduserte Storbritannia det første, rene turbojetdrevne passasjerfly (De Havilland DHC-106 Comet, med en reisehastighet på ca. 770 km/t), hurtig fulgt av en lignende teknologisk utvikling i USA.

Forskjellen i hastighet mellom datidens mest vanlige rutefly (Douglas DC-3 med en reisehastighet på ca. 290 km/t), og fremveksten av rene turbojetmaskiner, sammen med en dobling av passasjerflygningen siden slutten av annen verdenskrig, førte til en omfattende omlegging i hvordan luftfarten skulle reguleres i USA   

Derfor etablerte man i 1958 "Federal Aviation Act", som er USAs luftfartslov, som igjen førte til etableringen av Federal Aviation Agency (FAA), for å fremme sikker og effektivt bruk av USAs nasjonale luftrom.

I 1966 opprettet man US Department of Transport (DOT), for å dekke arbeidet innen det totale transportapparatet i landet. FAA er i dag underlagt DOT under navnet Federal Aviation Administration (FAA), mens havarikommisjonsarbeidet er overført til et nytt organ, nemlig National Transportation Safety Board (NTSB).

På bakgrunn av den omfattende, sivile luftfartsvirksomhet i USA, samt landets betydelige luftfartsindustri, har FAAs arbeid og direktiver en vesentlig betydning for de fleste land.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.