Federal Aviation Administration (FAA), er USA's luftfartsmyndighet underlagt Department of Transport (DOT).

Som en konsekvens av fremveksten av en ny næringsvei, tok luftfartsbransjen i USA selv initiativet til etablering av føderale standarder for å bidra til en trygg utvikling av bransjen. Initiativet førte til at USA etablerte "Air Commerce Act" (luftfartsloven), i 1926.

Loven ga handelsministeren ansvaret for å utvikle luftfarten ved å utgi og påse etterlevelsen av, lufttrafikkens regler og bestemmelser, sertifikatbestemmelser, sertifisering av luftfartøy, etablering av luftleder og også etablere, drifte og vedlikeholde navigasjonshjelpemidler.

I 1934 ble navnet til avdelingen i handelsministeriet endret til Bureau of Air Commerce. Som første oppgave fikk byrået en gruppe av datidens flyselskap til å etablere de første kontrollsentraler for å yte kontrolltjenester i undervegsfasen av en flygning. I 1936 ble kontrollsentralene overtatt av det offentlige. Kontrolltårnene ved den enkelte lufthavn var fortsatt en kommunal oppgave.

I tredveårene vokste det fram en økende kritikk blant publikum i USA, spesielt rettet mot byråets evne til å inspisere og kontrollere luftfarten. En rekke større ulykker bidro til kritikken og i luftfartsmyndighetenes egen, historiske beretning nevnes spesielt en ulykke i 1931, hvor blant annet den norskættede Knut Rockne omkom.

Derfor signerte President Franklin Roosevelt loven "Civil Aeronautics Act" i 1938, som etablerte Civil Aeronautics Authority (CAA), inklusive et sikkerhetsstyre med tre medlemmer, som hadde som oppgave å etterforske ulykker og å anbefale metoder for å bedre flysikkerheten.

Det nye lovverket utvidet myndighetenes rolle innen sivil luftfart, ved at man fikk fullmakt til å regulere flyselskapenes billettpriser og beslutte hvilke ruter det enkelte flyselskap kunne operere.

I 1940 ble fullmaktene delt og lagt under to forskjellige agenturer, nemlig Civil Aeronautics Administration (CAA) med ansvar for lufttrafikktjenesten, fly- og mannskapssertifisering, flysikkerhet og utvikling av rutenettet og Civil Aeronautics Board (CAB) med ansvar for sikkerhetsbestemmelser, havarietterforskning og økonomisk regulering av bransjen.            

Etter annen verdenskrig ble også virksomheten i kontrolltårnene ved landets lufthavner en offentlig oppgave.

I 1952 introduserte Storbritannia det første, rene turbojetdrevne passasjerfly (De Havilland DHC-106 Comet, med en reisehastighet på ca. 770 km/t), hurtig fulgt av en lignende teknologisk utvikling i USA.

Forskjellen i hastighet mellom datidens mest vanlige rutefly (Douglas DC-3 med en reisehastighet på ca. 290 km/t), og fremveksten av rene turbojetmaskiner, sammen med en dobling av passasjerflygningen siden slutten av annen verdenskrig, førte til en omfattende omlegging i hvordan luftfarten skulle reguleres i USA   

Derfor etablerte man i 1958 "Federal Aviation Act", som er USAs luftfartslov, som igjen førte til etableringen av Federal Aviation Agency (FAA), for å fremme sikker og effektivt bruk av USAs nasjonale luftrom.

I 1966 opprettet man US Department of Transport (DOT), for å dekke arbeidet innen det totale transportapparatet i landet. FAA er i dag underlagt DOT under navnet Federal Aviation Administration (FAA), mens havarikommisjonsarbeidet er overført til et nytt organ, nemlig National Transportation Safety Board (NTSB).

På bakgrunn av den omfattende, sivile luftfartsvirksomhet i USA, samt landets betydelige luftfartsindustri, har FAAs arbeid og direktiver en vesentlig betydning for de fleste land.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.