Félix Guattari

Felix Guattari var en fransk psykiater og filosof. Han er særlig kjent for sitt samarbeid med Gilles Deleuze hvor han utviklet teorier om schizoanalyse og økosofi. I sin ungdom var han medlem av Det franske kommunistpartiet, og kjent som en militant trotskist. Han var også en aktiv deltager i studentopprørene i mai 1968.

Som ung psykiater var han inspirert av Jacques Lacan. I 1955 startet han sin karriere som psykoterapeut ved La Borde, en klinikk som, under ledelse av Jean Oury, utviklet en institusjonell psykoterapi hvor pasientene bodde ved klinikken, og bidro til klinikkens drift. Her fokuserte man på gruppeterapi, og mestring gjennom samhandling med andre mennesker. Dette var et bevisst steg vekk fra det binære forholdet mellom terapeut og pasient som man finner i freudiansk psykoanalyse.

I 1969 startet han et samarbeid med Gilles Deleuze som resulterte i utgivelsen L'anti-Œdipe (1972, norsk oversettelse Anti-Ødipus: kapitalisme og schizofreni, 2002). Her utarbeidet de blant annet teorien om schizoanalyse, en teori som forsøker å gjøre opp for manglene i tradisjonell psykoanalyse ved å forklare en persons tilstand gjennom i større grad å studere hens tilknytning til sine materielle og sosiale omgivelser. Schizoanalysen forsøker å studere hva som gjør en person forskjellig, heller enn hva hen kan sammenlignes med. Prosjektet ble fulgt opp med utgivelsen av Mille Plateaux i 1980, hvor de videreutvikler konsepter og begreper fra den første boken.

Samarbeidet med Deleuze fortsatte med sporadiske utgivelser gjennom hele karrieren. Deres siste samarbeidsverk Qu'est-ce que la philosophie? (Hva er filosofi?) ble utgitt i 1991. Ett år senere døde Guattari av hjerteinfarkt.