Færøysk diktning domineres av to uttrykksformer, en muntlig og en skriftlig. Den muntlige strekker seg tilbake til middelalderen, mens den skriftlige diktningen fikk sitt gjennombrudd først omkring 1850.

Fram til midten av 1800-tallet bestod diktningen hovedsakelig av muntlige genre som eventyr, sagn, ordspråk og fortellende kvad. Størst betydning hadde folkevisene, som fortsatt synges under kjededansen. Hovedverket er Sjúrðar kvæði, visekretsen om Sigurd Fåvnesbane. En del gamle viser ble sist på 1700-tallet nedtegnet av Jens Christian Svabo (1746–1824), som også skrev den første færøyske ordboken samt den første topografiske beskrivelsen av Færøyene.

En revitalisering av kvad-diktningen skjedde med Poul Poulsen Nolsøe alias Nólsoyar Páll (1766–1809) og den halvt norske Jens Christian Djurhuus (1773–1853), de første poetene som diktet på færøysk. De fornyet genren med såkalte tættir, nidviser om den danske øvrigheten i landet.

Den litterære virksomheten ble stimulert av nasjonalbevegelsen, som vokste fram i intellektuelle kretser både hjemme og særlig i Danmark fra 1880-årene. Her spilte Jóannes Patursson (1866–1946) en hovedrolle både som politiker og skribent. Han gikk Voss landbruksskule og ble inspirert av den norske målbevegelsen.

I 1909 skrev Rasmus Rasmussen (1871–1962) under pseudonymet Regin í Líð den første romanen på færøysk, Babelstornið (Babels tårn). I 1914 fulgte den første diktsamlingen, Yrkingar (Dikt) av Janus Djurhuus (1881–1948), som sammen med broren Hans Andrias (1883–1951) regnes for Færøyenes største lyriker. Til samme slektsledd hørte Rikard Long (1889–1977), mest virkningsfull som grunnlegger og mangeårig redaktør av det litterære tidsskriftet Varðin (Varden).

Et avgjørende skille i den litterære utviklingen falt sammen med samfunnsendringene fra omkring 1900, da Færøyene gjennomgikk et hamskifte fra et statisk samfunn av fiskerbønder til et mer moderne ervervsliv med stadig større deler av befolkningen tilknyttet fiskeindustrien.

Før 1900 var det færøyske samfunnet preget av få og langsomme sosiale endringer og økende fordansking. Industrialiseringen ble ledsaget av en dynamisk modernitet og en nasjonal kulturbevegelse som både gjenskapte og rendyrket færøysk som litterært medium, selv om dansk forble landets andre hovedspråk.

Med generasjonen født omkring forrige århundreskifte inntrådte en litterær gullalder på så vel prosaens som poesiens område, og både på færøysk og dansk språk. Mest kjent som fornyende romanforfatter er William Heinesen (1900–1991), vinner av Nordisk Råds litteraturpris i 1964. Han skrev på dansk liksom sin fetter Jørgen-Frantz Jacobsen (1900–1938), berømt for den historiske romanen Barbara (1939), som er filmatisert flere ganger. Blant prosaistene på færøysk fremheves de venstreorienterte Heðin Brú (1901–1987) og Martin Joensen (1902–1966). Heðin Brús Feðgar á ferð (1940, på norsk Fattigfolk på ferde, 1964) ble kåret til 1900-tallets roman på Færøyene. Fremtredende lyrikere er filologen Christian Matras (1900–1988) og samfunnsrefseren Poul F. Joensen (1898–1970).

Senere hovedskikkelser er lyrikerne Karsten Hoydal (1912–1990) og Regin Dahl (1918–2007), romanforfatteren Jens Pauli Heinesen (1932–2011), Magnus Dam Jacobsen (1935–1978) og Steinbjørn B. Jacobsen (1937–2012), sistnevnte ikke minst som dramatiker og barnebokforfatter. Nevnes må også novellisten og essayisten Hanus Kamban Andreassen (f. 1942) og reiseskildreren Gunnar Hoydal (f. 1941), Karsten Hoydals sønn.

En færøysk kvinnelitteratur fremstod med lyrikeren Guðrið Helmsdal og prosaisten Oddvør Johansen, begge født i 1941.

Jóanes Nielsen (f. 1953) er kjent for røff hverdagspoesi og realistisk prosa. Hans motpol er den filosofisk orienterte lyriker Rói Patursson (f. 1947), som i 1986 fikk Nordisk Råds litteraturpris for den modernistiske diktsamlingen Líkasum (Liksom). Postmodernismen representeres av den mangslungne lyrikeren og romanforfatteren Carl Jóhan Jensen (f. 1957), hvis burleske megaroman U – historier om djevelskap utkom på norsk i 2010. 

Lenker

  • BFL.fo
  • Rit.fo

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.