Færøyene er etter lov om Færøyenes hjemmestyre av 1948 et selvstyrende folkesamfunn innen det danske rike. Selvstyret gjelder primært innenrikspolitikken. Men i utenrikske spørsmål som berører Færøyene, har øygruppen betydelig innflytelse på offisiell dansk politikk. I spesielle færøyske saker kan også Færøyene føre forhandlinger med fremmede stater på egen hånd. Færøyene har to representanter i det danske Folketing og har siden 1970 vært medlem av Nordisk Råd. Færøyenes uavhengighet understrekes av at øyene har eget flagg, ved at det i pass og nasjonalitetsbevis etter «dansk» og «Danmark» tilføyes «Føroyingar» og «Føroyar», ved at færøysk er hovedspråk, ved at statsmaktenes representant har fått endret sin tittel fra amtmann til riksombudsmann og ved at Færøyene står utenfor EU. Landet opptrer også i enkelte sammenhenger som et selvstendig land, bl.a. innen idrett.

Færøyenes indre selvstyre markeres ved at de øverste politiske organer har et nasjonalstatlig preg. Det er et parlament, Lagtinget (32 medlemmer, hvorav 27 velges ved forholdstall i 7 valgkretser og de siste 5 velges som utjevningsmandater), som har lovgivningsmyndighet og en regjering, landsstyret, som velges av Lagtinget for en lagtingsperiode og også er ansvarlig overfor dette. Lagtinget velges i allmenne valg for fire år. Landsstyrets leder (regjeringssjefen) kalles lagmann. Partisystemet er splittet etter to dimensjoner, den nasjonale og den økonomiske. Republikanerne, selvstyrepartiet og folkeflokken er separatistisk orientert, mens sosialdemokratene og sambandspartiet er unionister. Økonomisk står republikanerne og sosialdemokratene til venstre, mens de andre partiene er mer borgerlige. Ingen partier eller partigrupperinger dominerer, og koalisjonsregjeringer preger derfor færøysk parlamentarisme. Fraværet av et politisk tyngdepunkt reduserer stabiliteten i statsstyret.

Administrativt er Færøyene inndelt i sju sysler og 49 bygder.

Rettssystemet er i hovedsak sammenfallende med det danske, men enkelte særregler gjelder, bl.a. for odelsretten. Øyene utgjør en egen krets under Østre landsret i København.

Færøyene bruker som myntenhet dansk krone (valutakode DKK) à 100 øre; det utmyntes også en egen færøysk krona (à 100 oyra) med lik verdi.

Mål og vekt er metrisk.

Færøyenes utenriks- og forsvarspolitikk tas hånd om av danske myndigheter, men øygruppen har likevel en særskilt status internasjonalt. Færøyene er – i motsetning til Danmark – ikke medlem av EU. Grunnet dansk medlemskap i NATO, har Færøyene også vært medlem siden 1949. Regjeringen har sin egen representasjon i enkelte internasjonale organisasjoner (som f.eks. den internasjonale hvalfangstkommisjonen) og i Nordisk Råd, videre har Færøyene eget medlemskap i f. eks. organisasjonen av europeiske fotballnasjoner (UEFA).

Norge har generalkonsulat i Tórshavn.

www.hagstova.fo

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.