flagg

Nasjonalflagget ble først heist i 1919 og offisielt antatt 25. april 1940.

flagg
Av /Store norske leksikon.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Færøyenes våpen
Færøyenes våpen er i blått skjold en sølv vær med rød tunge og gylne horn og klover.
Færøyenes våpen
Av .
Lisens: Gnu FDL

Færøyenes flagg er hvitt med blåkantet rødt kors i proporsjonene 8:11. Forholdet mellom feltene er som i Norges flagg, 6:1:2:1:6 og 6:1:2:1:12.

Flagget kalles Merkið ('merket') og ble første gang presentert i 1919 av færøyske studenter i København. Det var utformet av Jens Oliver Lisberg, Janus Øssurson og Thomas Pauli Dahl. Da Færøyene ble besatt av Storbritannia i 1940, krevde de britiske myndighetene at færøyske skip ikke skulle benytte dansk flagg. Valget sto mellom Union Jack eller et unikt færøysk flagg, og dermed ble Merkið godkjent av britene og tatt i bruk 25. april 1940. Datoen feires årlig som nasjonal Flaggdagur.

Danmark anerkjente 30. mars 1948 Lov om Færøernes Hjemmestyre, og flagget ble offisielt godkjent for bruk overalt innenfor det danske riket. Flagget fra 1919 henger i dag utstilt i Fámijns kirkeSuðuroy.

Våpenet viser i blått skjold en sølv vær med rød tunge og gylne horn og klover. Våpenet ble brukt av lagmennene fra 1300-tallet. Med væren som motiv er det et talende våpen, idet øygruppen ble kalt Færeyjar, etter vestnorsk fær, 'får' eller 'sau', altså 'saueøyene'.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg