Færøyenes befolkning

Færøyenes nasjonaldag kalles på dansk Olaifesten, er lagt til St. Olavs messe, Olav den helliges dødsdag den 29. juli. Det er en stor festdag som avsluttes ved midnatt med allsang midt i hovedstaden. På Olaisaften 28. juli er det kapproing med færøbåter, som opprinnelig stammer fra norske joller. De ble egentlig brukt til fiske og transport, men benyttes i dag kun til kapproing. Den siste regattaen og høydepunktet i Færømesterskapet skjer under festivalen.
Båtrace av . Gjengitt med tillatelse

Mange av Færøyenes småbygder ligger svært isolert. Her fra tettstedet Eiði på Eysturoy. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Færøyene (Befolkning) (Eiði) av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Færøyingene er vesentlig av norsk avstamning, og er etterkommere av norske nybyggere som slo seg ned på øyene fra 800-tallet og utover. Høy naturlig tilvekst gjorde at folketallet på Færøyene lenge økte relativt sterkt, til tross for periodevis stor utflytting til Danmark. I 1801 bodde det 5300 personer på øyene, i 1901 15 200, i 1945 29 200 og i 1960 34 600.

1990-årene ble en vanskelig tid for Færøyene. En alvorlig bankkrise ble etterfulgt av konkurser, nedgang i fiskeriene og stor arbeidsledighet. Frem til 1995 flyttet utvandret ti prosent av innbyggerne – de fleste til Danmark. Det var særlig de unge og utdannede som flyttet, og Færøyene var i dyp krise. Imidlertid bedret økonomien seg raskt igjen, og allerede i 2004 var langt de fleste fraflyttede kommet tilbake til øyene, og det er stor økonomisk vekst. I prosessen er det skjedd en ytterligere økning av Tórshavns dominerende rolle i samfunnet, mens mange småøyer og avsidesliggende bygder er avfolket. Bosetningen følger fjorder og sund hvor det er mulighet for båthavn og jordbruk. Omkring 90 prosent bor i byer og bygder; disse atskilles av store, ubebodde områder. Største by er hovedstaden Tórshavn med 20 521 innbyggere (2016).

Religion

Av den færøyske befolkningen tilhører om lag 85 prosent den lutherske folkekirken. Av andre kirkesamfunn er baptistene størst, med 10–12 prosent. Bare en meget liten del av befolkningen står utenfor ethvert kirkesamfunn.

Færøyene ble kristnet omkring år 1000, fulgte Norges overgang til lutherdommen under reformasjonen, og ble da underlagt Bergen stift. Fra 1600-tallet var de underlagt København, og fikk ikke status som eget stift før 1990, da Hans Jacob Jönsen ble innsatt som første færøyske biskop siden 1557. Det nye testamentet forelå første gang på færøysk i 1937, egen salmebok på færøysk kom i 1961.

Språk

Offisielle språk er færøysk og dansk. Færøysk er morsmålet for færøyingene og ifølge loven om hjemmestyre av 1948 hovedspråket på øyene og undervisningsspråket på alle trinn i skolen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg