Færøyenes befolkning

Færøyingene er vesentlig av norsk avstamning, og er etterkommere av norske nybyggere som slo seg ned på øyene fra 800-tallet og utover. Høy naturlig tilvekst gjorde at folketallet på Færøyene lenge økte relativt sterkt, til tross for periodevis stor utflytting til Danmark. I 1801 bodde det 5300 personer på øyene, i 1901 15 200, i 1945 29 200 og i 1960 34 600.

1990-årene ble en vanskelig tid for Færøyene. En alvorlig bankkrise ble etterfulgt av konkurser, nedgang i fiskeriene og stor arbeidsledighet. Frem til 1995 flyttet utvandret ti prosent av innbyggerne – de fleste til Danmark. Det var særlig de unge og utdannede som flyttet, og Færøyene var i dyp krise. Imidlertid bedret økonomien seg raskt igjen, og allerede i 2004 var langt de fleste fraflyttede kommet tilbake til øyene, og det er stor økonomisk vekst. I prosessen er det skjedd en ytterligere økning av Tórshavns dominerende rolle i samfunnet, mens mange småøyer og avsidesliggende bygder er avfolket. Bosetningen følger fjorder og sund hvor det er mulighet for båthavn og jordbruk. Omkring 90 prosent bor i byer og bygder; disse atskilles av store, ubebodde områder. Største by er hovedstaden Tórshavn med 20 521 innbyggere (2016).