Færøyenes litteratur

Den første romanen på færøysk, Babelstórnið, av Regin í Líð (pseudonym for Rasmus Rasmussen, 1871–1962), ble utgitt i 1909. 1900-tallets betydeligste færøyske forfatter er William Heinesen (1900–1991), en av Nordens fremste person- og miljøskildrere. Han skrev sine bøker på dansk, og fikk i 1965 Nordisk Råds litteraturpris for den historiske romanen Det gode Håb, med handlingen lagt til 1600-tallet.

En annen stor begavelse som skrev på dansk, var Jørgen-Frantz Jacobsen (1901–1938). Han skrev bare én roman, Barbara, men den er til gjengjeld blitt stående som en av de fineste kvinneskildringene i nordisk litteratur. Den øvrige færøyske litteraturen fra 1900-tallet er i alt vesentlig skrevet på færøysk, og fremst blant de færøyskskrivende prosaistene regnes folkelivsskildreren og språkkunstneren Heðin Brú (pseudonym for Hans Jacob Jacobsen, 1901–1987). Martin Joensens (1902–1966) prosa er preget av realistisk fortellerstil.

Et sentralt navn i etterkrigstidens prosa er Jens Pauli Heinesen (1932-2011), som fikk sitt gjennombrudd med romantrilogien Tú upphavsins heimur (1962–1966), som bredt episk skildrer en hamskiftetid i det færøyske bygdesamfunnet. I senere bøker har han kritisert teknokrati, monopolkapitalisme og en internasjonalisme som lik «ormen» i romanen Frænir eitur ormurin (1973) forgifter alle forsøk på å hevde færøysk identitet og selvstyre.

En fin stilist er også Gunnar Hoydal (født 1941), mest kjent for romanen Undir Suðurstjørnum. I dagens færøyske litteratur har Hanus Andreassen (født 1942) – som senere tok etternavnet Kamban – en fremtredende plass både som essayist, biograf og som en kresen novellist. Som Hanus Kamban ga han i 2002 ut novellesamlingen Pílagrímar, der hans stilistiske mesterskap imponerer, og der motivene ofte hentes fra urbane og internasjonale miljøer.

Færøysk litteratur var lenge mannsdominert, men i de siste tiårene har flere kvinnelige forfattere skapt betydelig litteratur. Oddvør Johansen (født 1941) er et sentralt navn her. Hun ga i 1982 ut Lívsins summar (Livets sommer), der kvinneerfaringer og kvinneroller står sentralt. Et høydepunkt i forfatterskapet er romanen Í morgun er aftur ein dagur (1998, I morgen er det atter en dag), som forener sterke skildringer av kvinneliv med en sosialt engasjert fortelling om utviklingen av det moderne Færøyene i første halvdel av forrige århundre.

Lydia Didriksen (født 1957) har gjort seg bemerket med sine noveller, som forener en modernistisk form med anvendelse av billedspråk fra det underbevisste sjeleliv. Marianne Debes Dahl er blant de mest produktive kvinnelige forfatterne i dagens færøyske litteratur, og romanen Faldalín uttrykker en klart feministisk grunnholdning.

Den moderne lyrikken innledes med filologen Christian Matras (1900–1988), som skildrer færøysk natur og folkeliv. Den noe yngre Karsten Hoydal (1912–1990), fiskeriekspert og politiker, tar i sine dikt utgangspunkt i det hverdagslige og løfter det opp til deler av en dynamisk allnatur. Regin Dahl (1918-2007) hører også til periodens betydelige lyrikere.

I etterkrigstiden var lyrikken lenge dominerende. Guðrið Helmsdal Nielsen (født 1941) var den første kvinnen som ga ut diktsamling på færøysk med Lýtt lot (1963), og hun er samtidig blant de første som skriver kort-dikt inspirert blant annet av japanske haiku-dikt. Impulser fra haiku-diktningen finner man også hos Steinbjørn B. Jacobsen i hans første diktsamlinger i 1960-årene, men i neste tiår blir diktene hans mer preget av politisk polemikk. I de senere årene har han gitt ut en rekke prosabøker og skuespill, men også noen av sine sterkeste diktsamlinger, som for eksempel Tungl (1987, Måne), som fastholder en kosmisk opplevelse av sammenhenger i tilværelsen.

Et annet viktig navn i samtidens færøyske lyrikk er Rói Patursson (født 1947), som fikk Nordisk Råds litteraturpris for samlingen Líkasum (Liksom) i 1985. Her finner man åpne, assosiasjonsskapende dikt som uttrykker en romslig humanisme mer enn absolutte holdninger.

Jóanes Nielsen (født 1953) har gitt ut en rekke diktsamlinger og prosabøker der diktningen klart defineres som ledd i en klassekamp. I 2002 ga han ut sin hittil fineste diktsamling, Brúgvar av svongum orðum (Broer av sultne ord), som preges av en sterk billedskapende evne.

Andre sentrale navn i samtidens færøyske lyrikk er den språkbevisste og filosofisk skolerte Carl Jóhan Jensen (født 1957), som lenge var bosatt i Norge, og den radikale og ofte provoserende Tóroddur Poulsen (født 1957).

• litteratur

• Isaksen, Jógvan: Færøsk litteratur : introduktion og punktnedslag, 1993, isbn 87-7456-478-1
• Marnersdóttir, Malan: Analyser af færøsk litteratur, 2001, isbn 87-7394-664-8
• Sigurðardóttir, Turið: "Färöisk litteratur" i Schröder, Hasse, red.: Färöarna : mer än fåglar, 1993, 90-102, isbn 91-971485-3-9
• Skarðhamar, Anne-Kari: "Krise - og håp? Færøysk litteratur 2000-2002" i Nordisk tidskrift för vetenskap, konst och industri, ny serie, 80, nr. 1 (2004), 29-38