«Vaktmenn heldt hestevakt på alle vegar frå garden.»
Slaget ved Fyrileiv ble utkjempet mellom Harald Gille og Magnus Sigurdsson (senere kalt Magnus Blinde) i 1134. Snorre forteller at Harald hadde 15 hundre mann (1800) og Magnus 60 hundre (7200), og Magnus gikk derfor av med seieren. Harald Gilles menn holder vakt ved gården Fyrileiv før slaget. Tegning av Eilif Peterssen til 1899-utgaven av Heimskringla.

Fyrileiv var en gård og et slagsted i Bohuslen i middelalderens Norge. Stedet kalles i dag Färlev og ligger i Lysekil kommune i Bohuslän, Sverige.

Faktaboks

Etymologi

norrønt Fyrileif av fyri, 'furu', og leif, leiv, muligens 'forlatt eiendom'

Også kjent som

Fyreleiv, Fyrileif

svensk Färlev

I slaget ved Fyrileiv i august 1134 seiret Magnus Sigurdsson («Blinde») over Harald Gille i kampen om den norske tronen. Slaget ved Fyrileiv innledet den såkalte borgerkrigstiden i Norge, som vanligvis regnes for å ha vart fram til 1240.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg