Eysteinkyrkja
Eysteinkyrkja
Eysteinkyrkja
Av /Arfo forlag.
Eysteinkyrkja

Eysteinkyrkja ved HjerkinnDovre er en av kirkene som er bygget for turisttrafikken på fjellet. Den lille betongkirken med majestetisk takform ligger langs pilegrimsleden og markerer seg i landskapet.

Eysteinkyrkja
Av /via Arfo forlag.

Eysteinkyrkja er en kirke i Dovre kommune, bygget i 1969, som ligger ved den gamle pilegrimsleden nær HjerkinnDovrefjell. Kirken hører til Dombås sokn i Hamar bispedømme, og forvaltes av Dovre kyrkjelege råd. Arkitektene var Magnus Poulsson (1881–1958) og Anton Poulsson (1915–1972). Eysteinkyrkja er en langkirke med langplan som er svakt vifteformet, i støpt betong, med 70 sitteplasser.

Faktaboks

Også kjent som

Eysteinskyrkja; Eysteinskirken

Pilegrimskirken langs pilegrimsleden til Nidaros ligger like før der veien fra Folldal møter veien fra Dovre og Dombås. Kirken har et kraftfullt og skulpturelt ytre med tak over tak som markerer seg i det karrige og vindfulle høyfjellslandskapet. Den ligger på en kolle i den slake fjellsiden opp fra hovedveien.

Kirken er reist der kong Eystein (1088–1123), sønn av Magnus Berrføtt, lot bygge fjellstuer, de første «turisthyttene», for å gjøre det mulig for pilegrimer og andre fremmede å krysse den tøffe fjellovergangen. Det var for øvrig den samme kongen som gjennom forhandlinger fikk jemtene til frivillig å legge seg inn under Norge. Kirken har derfor fått navn etter ham.

Eksteriør

Det brede tårnet har saltak som kirkeskipet og går nesten ned til bakken. I virkeligheten har det en rafthøyde omtrent som kirkeskipet. Kirkeskipet er imidlertid lengre enn lengden på tårnet og må derfor ha betongstrebere for å ta imot horisontalkreftene som virker på taket. Kirkeskipets vifteform smalner av mot koret. Ved at raftet holdes i konstant høyde over bakken, faller mønet i en skrå linje ned mot tårnet. Slik avdekkes tårnets brede front, og den integrerte tårnhjelmen får vist seg frem med klokken og det tynne, høyreiste korset. Korset er montert, ikke på den klassiske måten, som et spir i forlengelsen av den vertikale aksen, men moderne asymmetrisk på gavlen på tårnhjelmen, med avstandsholdere ut fra den skiferkledde veggen.

Kirken er bygget i armert betong støpt på stedet. På de utvendige flatene og synlige flatene i koret og korskillet er betongen behandlet slik at singelen er halvt frilagt, og man aner den horisontale bordforskalingen. Behandlingen gir en viss mykhet, en matt overflate som luner.

Interiør og inventar

Eysteinkyrkja

Eysteinkyrkja

Eysteinkyrkja
Av /via Arfo forlag.
Eysteinkyrkja

Eysteinkyrkja

Eysteinkyrkja
Av /via Arfo forlag.
Eysteinkyrkja

Eysteinkyrkja

Eysteinkyrkja
Av /via Arfo forlag.

Inngangen er i frontgavlen, fra kirkebakken, med vid utsikt over dalsøkket. Man fanges inn av to betongskiver, to englevinger eller åpne armer, og ledes inn under et lavt orgelgalleri. I planen er Eysteinkyrkja en langkirke. Kirkeskipet smalner av mot alteret og forsterker perspektivvirkningen, slik at kirkerommet virker lengre enn det er. Det markerte korskillet har en psevdotriumfbue med tre parabelformede buer så dype som små hvelv. En tidligere skisse av kirken hadde et enda mer markert korskille. Det største hvelvet bæres av fire runde, hvitmalte søyler og rammer inn det frittstående blokkalteret med en liten, halvsirkulær alterring. Det store trekorset bak alteret er laget av Rundtom snekkerverksted.

Saksebindere i taket er synlige og mørkbeisete som vinduene. Himlingen er i ubehandlet furu. Gulvbordene i lakkert furu følger vifteformen symmetrisk om midtgangen. Benkene i lutbeiset furu har en moderne utførelse med overlappende og integrert tangkonstruksjon. De står i kontrast til resten av interiøret, hvor elementene legges til eller støter sammen uten å overlappe hverandre. Veggene er kostrappet hvite.

Prekestolens detaljer i fronten og toppen, samt døpefonten, er i kleberstein. Begge er utført samme år av Mathias Fjerdingren. Prekestolen står fast i den venstre korbuen, døpefonten står løst i den høyre.

Over inngangen står Thorvald Moseids treskulptur som forestiller kong Øystein, og et rosevindu i sterke farger, utført av firmaet Finn Hansen Glassmester. Over alterpartiet hvelver det seg en spiss, paraboloid kjeglebue med innfelte lyspunkter i betongen.

Som flere av Magnus Poulssons andre kirker har også Eysteinkyrkja et nedskalert interiør som overrasker, nesten skuffer, fordi det ytre er så mektig og kraftfullt. Men i skuffelsen ligger en trøst og et bud om en lun og trygg plass å komme inn i når det stormer der ute og i fjellet. Intimiteten er også en måte å stemme rom og menneske på til konsentrasjon, kontemplasjon og bønn. Kirkens ytre mål er imidlertid ikke særlig store. Det er formen og det stigende mønet mot inngangsgavlen i vest som får kirken til å virke stor, i tillegg til at den er svært synlig på lang avstand, og derfor markerer seg klart i dette åpne og bare landskapet med lav vegetasjon.

Begge gavlene og korskillet har ørsmå vinkelendringer. Vestgavlen buler litt ut, tar tak mot vinden, konveks mot de konkave englevingene. Den store østgavlen er svakt konkav. På hver sin side ligger sakristiet og rommet for kirketjeneren. Korskillet følger østgavlen og svarer derved på kirkerommets vifteform.

Ute på gavlen, i aksen, befinner det seg en utkraget balkong, en prekestol for utegudstjenester på varme sommerdager. Er denne detaljen hentet fra Ronchamp? Over døren henger en skøyeraktig poulssonsk girlander – et stykke abstrahert natur? Kirken er tydelig en kirke, men den har et visst katolsk preg, kanskje fordi den oppfattes som er et veikapell, en uoppvarmet konstruksjon som bare brukes i den varme årstiden. Eller er det at den ligner på en nonne eller en munk, eller begge deler? Le Corbusiers pilegrimskirke i Ronchamp har fått mange klengenavn. Kirker er utsatt for slikt.

Magnus Poulsson døde elleve år før kirken sto ferdig, men sammen med sønnen Anton hadde han tegnet flere kirker, så når sønnen førte planene videre, visste han hva faren ønsket å legge vekt på. Det er da også klare sammenhenger mellom denne kirken, Haslumseter kapell og Gravberget kirke. Men bare Gravberget kirke ble ferdig mens arkitekten levde.

Menighet

Også en pilegrimskirke har en menighet rundt seg. Dette må være Norges minste. I nedslagsfeltet til Eysteinkyrkja det bare 38 mennesker. Likevel ble det i et av de siste årene foretatt syv vigsler, og åtte ble døpt, med andre ord godt over landsgjennomsnittet. Det er nok ikke så rart, for kirken er jo et valfartsmål i seg selv, før nesten bare for bilturister, i dag også for den stadig økende pilegrimsvandringsbevegelsen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Morten O. Haugen

Den norske kirke kaller dette for Eysteinkyrkja, i ett ord.

svarte Guro Djupvik

Hei Morten, Takk for innspillet, jeg endrer oppslagsordet. Vennlig hilsen Guro i redaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg