Logo
Banner med bevegelsens logo.
Logo
Av /Shutterstock.

Extinction Rebellion (ofte kalt XR) er en global bevegelse som bruker ikke-voldelig sivil ulydighet for å presse myndigheter til å gjøre mer for å bremse klimaendringene og hindre naturtap.

Faktaboks

Også kjent som

XR

Bevegelsen bruker et timeglass som kjennemerke, ment å symbolisere at tiden er i ferd med å renne ut for mange arter på jorden.

Bakgrunn

Extinction Rebellion ble startet i Storbritannia i 2018. Deres første store aksjon med sivil ulydighet fant sted i London i november samme år, da et hundretalls aktivister okkuperte fem broer over elven Themsen og slik lammet trafikken gjennom byen. Flere aktivister ble arrestert da de nektet å flytte seg da politiet ba om det. Målet var å få oppmerksomhet rundt bevegelsens krav.

Siden har lignende aksjoner funnet sted i flere andre land. Extinction Rebellion er i dag et globalt aktivistnettverk uten noen sentral ledelse. Extinction Rebellion Norge ble startet i desember 2018.

Tre krav

Bevegelsen har samlet seg rundt tre krav til myndighetene i alle verdens land:

  • «Fortell sannheten»: Bevegelsen mener at myndighetene ikke er ærlige og tydelige nok på hvor alvorlig klimaendringene og tapet av biologisk mangfold er, eller på behovet for radikal omstilling av samfunnet.
  • «Ta tak nå»: Bevegelsen mener myndighetene må føre en kraftigere klimapolitikk og kutte alle klimagassutslipp til «netto null» innen 2025.
  • «Styrk demokratiet»: Bevegelsen ønsker at myndighetene oppretter det de kaller et representativt borgerråd som skal gi anbefalinger om hvordan samfunnet bør omstille seg på en rettferdig måte. Medlemmene velges ut ved loddtrekning, og skal gjenspeile mangfoldet i samfunnet.

Framgangsmåte

Extinction Rebellion mener at tradisjonelle strategier for politisk påvirkning som underskriftskampanjer, lobbyvirksomhet og demonstrasjoner ikke er sterke nok virkemidler for å motvirke det de mener er sterke politiske og økonomiske interesser som fører til klimaendringer og naturtap.

Bevegelsen er kjent for store aksjoner med bruk av sivil ulydighet og sterk symbolikk. I Norge arrangerte for eksempel aktivistene en sortkledd sørgemarsj for planetens utrydningstruede dyr gjennom Oslos gater i 2021.

Aktivister fra Extinction Rebellion har lenket og limt seg fast til institusjoner og bygg, og blokkert veikryss og broer. Mange av aktivistene har sagt seg villige til å bli arrestert for sine krav, og derfor måtte bli løftet vekk med makt av politiet. Aksjonene er ikke-voldelige, det vil si at de ikke yter makt tilbake. Aktivister har i flere land fått store bøter for sine aksjoner, også i Norge.

Extinction Rebellion sier de er inspirert av tidligere bevegelser som har benyttet sivil ulydighet for å fremme sine mål, som borgerrettsbevegelsen i USA og suffragettene som kjempet for kvinners rettigheter.

Støtte og kritikk

Bevegelsen har fått støtte i flere opprop fra akademikere og forskere i Storbritannia, samt støtteerklæringer fra kjente personer som Emma Thompson, Greta Thunberg og Noam Chomsky. En «opprørserklæring» fra Extinction Rebellion Norge fikk støtte fra 25 kjente personer fra norsk akademia og kulturliv i forbindelse med skolestreikene for klima i 2019.

Bevegelsen er blitt kritisert for å støte vekk potensielle støttespillere med sine radikale metoder, og for å svekke troen på demokratiske spilleregler. I Norge har spesielt kravet om et borgerråd blitt møtt med skepsis. Motstanderne mener at den mest demokratiske måten å komme fram til og vedta klimapolitikk på er den vi allerede har i Norge, som er et Storting med folkevalgte representanter. De mener også det er uklart hvem som skal velge deltakerne i borgerrådet og hvor stor makt de skal ha. Extinction Rebellion mener på sin side at et borgerråd både skal nedsettes av Stortinget og sende sine forslag tilbake dit for behandling, noe som vil sikre en demokratisk behandling. Samtidig, argumenterer de, kan et borgerråd tenke nytt og langsiktig, fordi medlemmene ikke er forpliktet av partiprogram eller representerer en interesseorganisasjon.

I Storbritannia er bevegelsen også blitt kritisert blant annet for å være en homogen gruppe som ikke har greid å favne brede lag av samfunnet, og derfor ikke gjenspeiler samfunnet når det gjelder klasse og etnisitet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg