Evo Morales var en svært populær, men også kontroversiell president, som styrte Bolivia uvanlig lenge (2006–2019); en periode preget av vedvarende økonomisk vekst. Han var en av de mest synlige statslederne i en «venstrebølge» som preget Latin-Amerika på 2000-tallet, og har blitt beskrevet med ord som populist, ressursnasjonalist, sosialist og til og med radikal sosialdemokrat.
Morales gikk i spissen for en folkevalgt, grunnlovsgivende forsamling, og den nye grunnloven lovte en «flernasjonal stat» og sosial inkludering. Han tok et oppgjør med den nyliberale politikken som var ført i Bolivia, og styrket statens rolle i økonomien. Han innførte flere nye velferdsordninger og har av flere fått æren for en stor reduksjon i fattigdom og ulikhet.
Med hensyn til kokaplanten valgte Morales en pragmatisk linje, og lot hver bonde dyrke opptil en viss mengde koka. Han angrep stadig USAs politikk verbalt, utviste DEA og USAs ambassadør i 2008, og senere også bistandsorganisasjonen USAID i 2013.
Personfokuset var hele tiden påtakelig. Morales fremstod som svært aktiv og kunne ses på tv-skjermen fra reiser han foretok rundt om i landet, hvor han innviet alt fra veier og sykehus til fotballbaner. Men regjeringen brukte tydelig offentlige ressurser til å promotere hans person – det var aldri noen tvil om hvem man skulle takke for de mange nye godene – og til tider ble han behandlet på en måte som kunne grense til persondyrking. Organisasjonen MAS var relativt svakt utbygd og preget av et ganske stort politisk mangfold, men med Evo Morales som en (stort sett) samlende skikkelse.
For deler av internasjonal venstreside fremstod han som et forbilde, med sin kritikk av USAs utenrikspolitikk, av kapitalismen og av ødeleggelsen av «moder jord». Han var en folkelig og til tider politisk ukorrekt leder, og kunne for eksempel uttrykke seg mannssjåvinistisk i noen sammenhenger, noe han ved en anledning spøkte bort ved å si at han var en feminist som likte machovitser. Han fremstod også som genuint opptatt av fotball, og deltok gjerne i amatørkamper.
Morales var ofte å se sammen med visepresidenten, Álvaro García Linera, som er sosiolog av europeisk avstamning, tidligere geriljasoldat og en mye sitert ideolog på latinamerikansk venstreside. Presidenten selv var ugift, og hans eldre søster Esther Morales Ayma fikk rollen som førstekvinne. I en spirituell seremoni i 2006 ble Evo Morales kronet som øverste leder for aymarafolket.
Evo Morales var populær, men en del av befolkningen var hele tiden sterkt kritisk. Ikke minst hadde denne opposisjonen styrke i de østlige, rikere delene av landet. Morales ble likevel gjenvalgt med 64 prosent av stemmene i 2009, og 60 prosent i 2014. Han er dermed én av bare tre statsoverhoder i Bolivia som har vunnet valg med rent flertall, og han gjorde det tre ganger.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.