Evgenij Polivanov av Ukjent. Falt i det fri (Public domain)

Evgenij Dmitrievitsj Polivanov (1891 - 1938), russisk språkforsker, japanolog og orientalist.

Polivanov ble født i Smolensk, fullførte gymnasiet i Riga og studerte ved Universitetet i St. Petersburg. I årene frem til 1917 gjennomførte han tre forskningsreiser til Japan. I 1917 var Polivanov først tilknyttet mensjevikene, men sluttet seg etterhvert til bolsjevikene. Han ble en av Trotskijs to stedfortredere i Folkekommissariatet for utenrikssaker en kort periode i 1917-1918. Etter en konflikt med Trotskij, angivelig på grunn av alkoholmisbruk, ble han tvunget over i andre stillinger.

På begynnelsen av tyvetallet arbeidet Polivanov i Moskva i Kominterns avdeling for Det fjerne østen. På denne tiden begynte han studiet av de tyrkiske språk i Sentral-Asia, særlig usbekisk. Han nedla et stort arbeid i etableringen av nye alfabeter for de tyrkiske språk i Sovjetunionen. I 1926 forlot Polivanov Tasjkent og vendte tilbake til Moskva og spilte en ledende rolle i etableringen av nye skriftspråk for de mange tyrkiske folk i Sovjetunionen.

Språkvitenskapen i Sovjetunionen ble på denne tid i stadig stadig større grad dominert av "Den nye lære om språket", basert på N. J. Marrs (1864 - 1934) teorier om språkets opprinnelse og utvikling. Denne læren som representerte et brudd med vestlig og tidligere russisk vitenskap, ble i økende grad fremmet som den nye marxistiske språkvitenskap og vant støtte i ledende kretser i kommunistpartiet. Marrs lære inneholdt imidlertid en rekke absurditeter som blant andre Polivanov fant det umulig å akseptere.

I 1929 stod Polivanov frem som en skarp kritiker av Marrs lære. Polivanovs motstandere lyktes imidlertid med politisk støtte å brennemerke ham som en politisk motstander, og han ble i praksis forvist fra Moskva til Sentral-Asia. I Tasjkent lyktes han i 1931 å utgi boken For en marxistisk språkvitenskap (Za marksistskoe jazykoznanie). Dette resulterte i fordrivelse også fra Tasjkent, og fra 1934 arbeidet han i Kirgisistans hovedstad Frunze (nå Bisjkek). I august 1937 ble han her arrestert og sendt til Lubjanka-fengselet i Moskva. Her ble han anklaget for å være japansk spion. 25. januar 1938 ble Polivanov dømt til døden og henrettet samme dag på skytefeltet "Kommunarka" utenfor Moskva.

I 1962 tok Institutt for språkvitenskap ved Det sovjetiske vitenskapsakademi initiativ til rehabiltering av Polivanov. Året etter erkjente Sovjetunionens høyesterett alle anklager mot Polivanov som uriktige og dommen mot ham som frafalt. Polivanovs estiske kone, Birgitta Alfredovna Nirk, ble arrestert i Tasjkent i april 1938 som ektefelle til en "folkefiende" og ble dømt til 10 års straffarbeid og døde i leirkomplekset Kargopol i 1946. Hun ble rehabilitert i 1989. Hennes søster, Aurelia Nirk, som hadde bodde sammen med familien Polivanov, forsvant sporløst i Tasjkent i 1937. I 1950 fordømte Stalin i flere store artikler i "Pravda" Marrs "Nye lære om språket" som en antimarxistisk villfarelse.

  • Alpatov, V. M.: Istorija odnogo mifa. Marr i marrizm. Moskva 1991
  • Bjørnflaten, J. I.: Marr og språkvitenskapen i Sovjetunionen. Oslo 1982.
  • Leont’ev, A.A.: Evgenij Dmitrievitsj Polivanov i ego vklad v obsjtsjee jazykoznanie. Moskva 1983.
  • Polivanov, E.D.: Za marksistskoe jazykoznanie. Moskva 1931.
  • Polivanov, E.D.: Stat’i po obsjtsjemu jazykoznaniju. Moskva 1968

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.