Faktaboks

Eva Knardahl
Født
10. mai 1927, Oslo
Død
3. september 2006, Oslo
Virke
Pianist
Familie

Foreldre: Kontorist Finn Håkon Knardahl (1901–43) og Esther Mathilde Martinsen (1903–69).

Gift 1) 1947 med fiolinist Robert Andersen (død 1960), ekteskapet oppløst 1954; 2) 26.8.1956 i Minneapolis med bratsjist Arthur Florian Freiwald (8.9.1917–17.12.1981).

Eva Knardahl (1979)
Eva Knardahl (1979)
Av /NTB.

Eva Knardahl var en norsk pianist og musikkpedagog og en av Norges aller fremste pianister på 1900–tallet. Karakteristisk for henne var hennes store tekniske ferdigheter, usedvanlig omfattende repertoar og rike og forskjelligartede musikalske erfaring. Knardahl hadde en betydelig karriere i Norge og USA. Hun var også professor i kammermusikk ved Norges musikkhøgskole.

Bakgrunn

Eva Knardahl i 1947
Eva Knardahl i 1947
Av /NTB Premium.

Hun begynte å spille klaver fire år gammel hos Ragnhild Agerup, deretter var hun elev av Mary Barratt Due og Ivar Johnsen. Sin første offentlige fremtreden gjorde hun seks år gammel, men den egentlige debuten fant sted 1939. Da gjorde hun en oppsiktsvekkende debut som solist i tre klaverkonserter med Filharmonisk Selskaps Orkester, bare elleve år gammel. En av anmelderne pekte på noe som skulle komme til å bli typisk for Knardahl som kunstner – hun viste «et naturlig uttrykk for et sundt og energisk, men samtidig overmåte følsomt musikkgemytt».

Karriere

De følgende åtte–ti årene ble viktige modningsår, samtidig som hun gjennomførte konserter både hjemme og ute, blant annet i København og Paris.

1947 reiste hun til USA, til Minneapolis i Minnesota. Hun kom fort inn i musikklivet på stedet, og allerede året etter var hun solist i Edvard Griegs a-moll-konsert og Klaus Egges klaverkonsert nr. 2. Anmelderne skrev om «intens innfølelse» og «en teknisk ferdighet ut over det vanlige».

Knardahl var bosatt i USA til 1967. Her var hun mellom 1953 og 1967 fast solist i Minneapolis Symphony Orchestra (fra 1968 Minnesota Orchestra). Her ble hun ansvarlig for alle klaverpartier, og hun spilte i alle mulige forskjellige kombinasjoner av kammermusikk med klaver, i tillegg til at hun fikk store oppgaver som orkesterets faste solist – blant annet på reiser til Canada, Mexico og i Asia.

I USA gav samarbeid med pianisten Artur Rubinstein, komponisten Igor Stravinskij og dirigentene Rafael Kubelík, Henry Mancini og André Previn store kunstneriske fremganger. Senere samarbeid med dirigenter som Sixten Ehrling og Kirill Kondrasjin førte til suksesser i Europa.

Tilbake til Norge

1967 flyttet Knardahl tilbake til Norge og introduserte seg som solist med FSO i Alberto Ginasteras klaverkonsert nr. 1. Effekten på publikum og kritikere var nærmest eksplosjonsartet, og resultatet ble en overstrømmende mottakelse. Kritikerne belønnet henne med Kritikerprisen for 1967/1968, og hun vant en sentral plass i det norske musikkpublikummets bevissthet. Hun etablerte samarbeid med sentrale norske musikere som Arve Tellefsen, Knut Skram og Edith Thallaug, senere med yngre musikere som Truls Mørk og Terje Tønnesen samt Oslo Filharmoniske Orkester (OFO) og Mariss Jansons. Hun fortsatte også samarbeidet med store utenlandske kunstnere, blant andre Robert Merrill og Roberta Peters.

Blant Knardahls elever som professor i kammermusikk var pianistene Jørgen Larsen og Håvard Gimse.

Innspillinger

Knardahl gjorde en rekke innspillinger. Sentralt står innspillingen av samtlige av Edvard Griegs klaververker for BIS, et svensk plateselskap kjent for høykvalitetsinnspillinger. For norske Simax spilte hun inn kjente klaververker av Johannes Brahms.

Av klaverkonserter kan nevnes Christian Sindings klaverkonsert i Dess-dur med OFO i 1976, Griegs klaverkonsert med Royal Philharmonic Orchestra i 1978 og Klaus Egges klaverkonsert nr. 2 med Trondheim Symfoniorkester i 1983. 1984 fulgte innspillingen av Mot en lengsel, op. 50, klaverkonsert i én sats av Øistein Sommerfeldt.

Knardahl gjorde også mye for nyere norsk musikk. 1992 gjorde hun en rekke innspillinger med fagottisten Robert Rønnes av nyere norske verker for fagott og klaver under tittelen The Norwegian contemporary bassoon. Flere innspillinger av andre nyere verker kommer i tillegg.

Betydning

Eva Knardahl

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Eva Knardahl
Av /NTB Scanpix ※.

Knardahl høstet gjennomgående lovord for sine konserter, og et sitat som på en poengtert måte gir uttrykk for et samlende kjennetegn på Knardahl som kunstner, må nevnes. Etter en gnistrende elegant fremførelse av tre av Domenico Scarlattis sonater på en konsert i Wigmore Hall i London 1971 skrev Denby Richards i Music and Musicians blant annet: «Eva Knardahl produced an impression of period elegance, allied to warm humanity which was perfection.» Forståelse for musikkens historiske forutsetninger, kombinert med varm menneskelig innlevelse, vil for svært mange nettopp være selve kjernen i Knardahls kunst.

Knardahl hadde en rekke tillitsverv: medlem av juryen for Young people’s competition for MSO, interimsstyret for Norges musikkhøgskole og juryene for Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse for pianister, Ungdommens pianomester, Nordisk råds konkurranse for musikere, Sparre Olsen-konkurransen og OFOs serie Unge talenter.

Priser

1979 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Utgivelser

Innspillinger (utvalg)

  • Falla, Montsalvatge, Dvorák, Ravel, sammen med Edith Thallaug, Simax, 1986
  • Edvard Griegs samtlige klaververker, 10 CD-er, BIS, 1987, innspilt først på LP i 1977, ny utgave i 2006
  • Klaus Egge: Piano concerto no. 2, op. 21, Aurora, 1988
  • Øistein Sommerfeldt: Mot en lengsel, klaverkonsert, opus 50, Aurora, 1988
  • Johannes Brahms: Piano works vol. 2, Simax, 1990
  • Christian Sinding: Concerto for piano and orchestra, op. 6 in D flat major, Symphony no. 1, op. 21 in D minor, Norsk kulturråd, 1992
  • The Norwegian contemporary bassoon, sammen med Robert Rønnes, Simax, 1992
  • F. Valen: Piano concerto, op. 44, Piano trio, op. 5, Serenade for wind quintet, op. 13, Simax, 1993, innspilt 1967
  • Piano music by Mozart, van Beethoven, Haydn, Clementi & Sinding, BIS, 1994
  • Eva. Knardahl. Klaververker av Albéniz, Liszt, Barber og Gershwin, Simax, 1996

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • R. Bistrup: Kurven full, 1971
  • intervju med E. Knardahl i Morgenposten 2.4.1968
  • K. Michelsen: biografi i CML, bd. 4, 1979
  • J. F. Heyerdahl: «Eva Knardahl – a pianist for life», i The Norseman nr. 3/1993
  • R. Plesner: «Eva Knardahl. The child prodigy who grew up», i Listen to Norway nr. 2/1994

Faktaboks

Eva Knardahl
Historisk befolkningsregister-ID
pc00000003376983

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg