Faktaboks

Eva Haalke

født Hansen

Født
2. april 1912, Trondheim
Død
24. oktober 2003, Oslo
Virke
Ballettpedagog og danser
Familie

Foreldre: Restauratør Hartwig Julius Hansen (1865–1938) og Therese Kristine Torsnes (1872–1936).

Navneendring til Haalke ca. 1922.

Søster til Hjalmar Haalke (1894–1964).

Eva Haalke

Eva Haalke. Bilde fra Norsk biografisk leksikon.

Eva Haalke
Av /NTB Scanpix ※.

Eva Haalke var en norsk ballettpedagog og ballettdanser. Hun startet en egen ballettskole i 1950 og utdannet en rekke dyktige solodansere.

Hun var en målbevisst formidler av Vaganova-teknikken, en ballettmetodikk som representerte en fornyelse av den russiske klassiske ballettradisjonen.

Bakgrunn

Eva Haalke ble født i Trondheim, men familien flyttet til Kristiania da hun var ganske liten. Som 9-åring begynte hun med ballettundervisning hos Love Krohn, som drev mellomkrigstidens fremste klassiske ballettskole i Norge. Både her og hos Alfhild Grimsgaard, som hun kom til senere, fikk elevene ofte anledning til å delta i opptredener ved de profesjonelle teatrene.

Som ung gjorde hun seg bemerket som danser ved teatrene i Oslo, Bergen og Trondheim i en lang rekke operetter og operaforestillinger. 1936 satte hun også opp en egen danseaften i Casino sammen med Vera Grimsgaard. Hun representerte Norge i Concours International de Danse i Brussel i 1939.

Karriere

Eva Haalke begynte å undervise allerede mens hun var i 20-årene, og under den tyske okkupasjonen, da mulighetene for å opptre var sterkt begrenset, overtok hun ansvaret for en ballettskole i Tønsberg. Det viste seg raskt at hun hadde et godt lag med elevene.

Etter andre verdenskrig hadde Eva Haalke igjen noen år som utøvende danser i Stockholm og Oslo. Men i 1947 reiste hun til London for videre studier hos Vera Volkova. Dette ble et vendepunkt, fordi hun her møtte Vaganova-teknikken, som representerte en grundig fornyelse av den russiske klassiske ballettradisjonen. Eva Haalke beskrev møtet med denne teknikken nærmest som å starte på nytt som danser, noe som var ekstra krevende i og med at hun nå var godt voksen. Men hun ble raskt så dyktig at hun i perioder overtok undervisningen.

Tilbake i Oslo startet Eva Haalke sin egen skole i 1950. Hun var sterkt ønsket som danser og pedagog i den nyopprettede Ny Norsk Ballett (forløperen for Nasjonalballetten), men takket nei til dette for å konsentrere seg om sin egen undervisning.

Hun drev skolen sin til langt over normal pensjonsalder. Hele tiden var hun en ambisiøs og stedig formidler av Vaganova-teknikken. Et annet av hennes viktige prinsipper har vært at barn bør begynne tidlig, slik at teknikken kan innstuderes så grundig at den til slutt blir som en refleks. Da først blir man fri nok til å kunne tilføre dansen pasjon og personlig uttrykk. Hennes elever forteller at hun som lærer hadde en enestående evne til å få frem ønsket om å yte maksimalt, fordi man føler man står overfor en stor kunstner.

Betydning

Fra Eva Haalkes ballettskole kom det en rekke dyktige dansere som ble solister i Nasjonalballetten i 1970- og 1980-årene. Noen av disse var Bjørg Pahle, Willi Simensen, Vibeke Gurholt og Guri Pahle Glad. Men den største fjæren i hatten var trolig at Espen Giljane, påtroppende sjef for Nasjonalballetten fra 2001, som første nordmann noensinne ble tatt opp ved American School of Ballet som 16-åring og to år senere ble medlem av New York City Ballet. Det rangeres som verdens beste og mest krevende kompani, og dette er en god illustrasjon av Eva Haalkes betydning for norsk dansekunst: Skolen hennes lærte opp noen av de ypperste utøverne i faget.

For folk flest er Eva Haalke likevel ukjent. Det kommer delvis av hennes personlige beskjedenhet. Delvis må det forklares ved at dans er en kunstart som består av en symbiose mellom den synlige og den usynlige del av tradisjonen. Ballett kan bare læres ved mangeårig, direkte formidling fra menneske til menneske. Betydelige pedagoger, som Eva Haalke, er derfor like avgjørende for å skape sceniske resultater som karismatiske utøvere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg