Adam og Eva. Freske, 300-tallet e. Kr. St. Peter og St. Markus-katakomben, Roma.

. begrenset

Eva, navn på den første kvinnen ifølge skapelsesberetningen i Den hebraiske bibel ( Det gamle testamente ). Det har vært gjort en rekke forsøk på å forklare navnets etymologi, men ingen av dem kan sies å være tilfredsstillende. En vanlig oppfatning er at navnet er knyttet til det hebraisk e ordet for "liv", mens rabbinsk tradisjon knytter navnet til det arameisk e ordet for "slange". Eva var mor til sønnene Kain , Abel og Set og derved menneskeslektens urmor (1 Mosebok 2–4). (Se også Lilit .)

1. Mosebok inneholder to litt forskjellige skapelsesberetninger. I den første blir mann og kvinne skapt samtidig, og i Guds bilde (1. Mosebok, 1,26–27.) Her får de første menneskene ikke navn. I den andre versjonen skaper Gud mannen av jord, og blåser livspust i ham. Etter at Gud hadde skapt Adam, det første mennesket, innser han at mannen er ensom og skaper en kvinne fra ett av mannens ribben (1. Mosebok 2, 7 og 21–22).  I følge norske bibeloversettelser skal kvinnen være "hans like" eller "en hjelper av samme slag". Men kvinnen lar seg friste av en slange til å spise frukt fra det forbudte kunnskapens tre og får også overtalt mannen til å spise av frukten. Straffen for dette blir utdrivelsen fra paradiset. Kvinnen straffes i tillegg gjennom å skulle føde sine barn med smerte og være mannen underdanig, mens mannens straff er at han nå skal slite for å skaffe mat. Slangen blir dømt til å krype på marken og være hatet av både kvinnen og hennes ætt i all fremtid (1. Mosebok, 3, 14–19). Adam gir kvinnen navnet Eva.

Både Evas handling og argumentet om at kvinnen ble skapt etter mannen, og av hans ribben, har ført til at disse tekstene gjennom historien vært brukt til å legitimere kvinnens underordnede stilling i samfunnet. 

Eva er en viktig skikkelse i moderne jødisk og kristen kvinneforskning. Her peker man på at det var gjennom Evas ønske om å få del i kunnskapen om godt og ondt som førte til at mennesket utviklet en kultur. Eva kan slik kalles en "kulturbringer", en rolle som i det gamle Midtøsten ofte ble ivaretatt av kvinnelige guddommer, som Inanna/Ishtar eller Hathor. Jødisk kvinneforskning peker også på andre interessante aspekter ved teksten. Av 1 Mosebok 2,18–20 fremgår det f. eks. at Eva er skapt for å være en hjelper (hebraisk, ezer kenegdo) for mannen. Direkte oversatt betyr dette "hjelper mot ham", et ordvalg som kan tyde på at forfatterne ville fremheve at forholdet ikke ville bli uproblematisk. 

Historien om Eva har fått enorm betydning i etterbibelsk litteratur og i den jødiske fortellertradisjonen, aggada. Adams hustru her også en viktig skikkelse innenfor islam. Konsekvensene av Evas handlinger tolkes forskjellig innenfor jødisk, muslimsk og kristen tradisjon. Jødisk og muslimsk tradisjon har ikke utviklet noen arvesyndslære.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.