EM i fotball (menn)

På et styremøte i FIFA 5. februar 1927 foreslo generalsekretæren i det franske fotballforbundet, Henri Delaunay, opprettelsen av et europeisk mesterskap i fotball annethvert år. Forslaget fikk verbal støtte, men ble i praksis vanskelig å gjennomføre, fordi et annet forslag, også det fra Delaunay samt FIFA-presidenten Jules Rimet, fikk gjennomslag for opprettelsen av et verdensmesterskap i fotball, første gang arrangert i 1930 i Uruguay.

Imidlertid var det andre i FIFA-ledelsen som ikke ville slippe taket på en europeisk nasjonsturnering, og da et europamesterskap initiert av FIFA ikke ble vedtatt, tok Hugo Meisl, Østerrikes landslagstrener, initiativet til en turnering for land i Sentral-Europa, kalt Den sentral-europeiske internasjonale nasjonscupen, også benevnt som Švehla Cup, oppkalt etter den tsjekkoslovakiske statsministeren Antonín Švehla, som donerte pokalen til turneringen. Fra starten i 1927 deltok fem land, Italia, Sveits, Tsjekkoslovakia, Ungarn og Østerrike. I den siste turneringen, fra 1955 til 1960, deltok også Jugoslavia. Etter andre verdenskrig ble cupen kalt Dr. Gerö Cup, til ære for den østerrikske fotballpresidenten og senere første visepresidenten i UEFA, Josef Gerö. Turneringen regnes som forløperen til EM i fotball.

Da Dalaunay, som hadde foreslått et EM i 1927, ble generalsekretær ved opprettelsen av UEFA i 1954, fikk han umiddelbart støtte for forslaget om et europamesterskap fra sentrale personer i organisasjonen, blant annet UEFA-presidenten, danske Ebbe Schwartz. På et møte i Stockholm 8. juni 1958, to dager før VM i fotball i Sverige, stadfestet UEFA vedtaket fra 1954 om å arrangere EM i fotball, med kvalifisering i 1958/1959 og sluttspill i 1960.

Henri Delaunay fikk ikke oppleve dette. Han døde i 1955. Men som honnør til ham som hadde foreslått et EM i fotball, fikk han pokalen oppkalt etter seg.

Vedtaket om å arrangere EM var kontroversielt, og store fotballnasjoner som England, Nederland, Italia og Vest-Tyskland avsto fra å delta i 1960, Vest-Tyskland også i 1964.

EM i fotball er arrangert 16 ganger fra 1960 til og med 2021.

Vest-Tyskland/Tyskland (1972, 1980 og 1996) og Spania (1964, 2008 og 2012) har vunnet tre mesterskap hver, Italia (1968 og 2021) og Frankrike (1984 og 2000) har vunnet to ganger hver, mens Sovjetunionen (1960), Tsjekkoslovakia (1976), Nederland (1988), Danmark (1992), Hellas (2004) og Portugal (2016) har vunnet én gang hver.

Tyskland/Vest-Tyskland har spilt flest finaler, seks. Tyskland er også det laget som har deltatt flest ganger i sluttspillet, 13 ganger på rad siden 1972, men er også kvalifisert for det 14. som vertsnasjon i 2024.

Cristiano Ronaldo er toppscorer gjennom tidene med 14 mål i sluttspillet. Nærmest kommer Michel Platini med ni mål, Alan Shearer og Antoine Griezmann med sju hver.

• Europamester: Sovjetunionen
• Semifinaler: Sovjetunionen–Tsjekkoslovakia 3–0, Jugoslavia–Frankrike 5–4
• Finale: Sovjetunionen–Jugoslavia 2–1 etter ekstraomganger (forkortet e.e.o.)

• Europamester: Spania
• Semifinaler: Sovjetunionen–Danmark 3–0, Spania–Ungarn, 2–1 (e.e.o.)
• Finale: Spania–Sovjetunionen 2–1

• Europamester: Italia
• Semifinaler: Jugoslavia–England 1–0, Italia–Sovjetunionen 0–0 (e.e.o.), Italia videre på myntkast
• Finale 1: Italia–Jugoslavia 1–1
• Omkamp: Italia–Jugoslavia 2–0

• Mester: Vest-Tyskland
• Semifinaler: Vest-Tyskland–Belgia 2–1, Sovjetunionen–Ungarn 1–0
• Finale: Vest-Tyskland–Sovjetunionen 3–0

• Europamester: Tsjekkoslovakia
• Semifinaler: Vest-Tyskland–Jugoslavia 4–2 (e.e.o.), Tsjekkoslovakia–Nederland 3–1 (e.e.o.)
• Finale: Tsjekkoslovakia–Vest-Tyskland 2–2 (e.e.o.), 5–3 på straffer.

• Europamester: Vest-Tyskland
• Semifinaler ble ikke spilt. De to gruppevinnerne gikk direkte til finale.
• Finale: Vest-Tyskland–Belgia 2–1

• Europamester: Frankrike
• Semifinaler: Frankrike–Portugal 3–2 (e.e.o.), Spania–Danmark 1–1 (e.e.o. ), Spania videre med 5–4 på straffer
• Finale: Frankrike–Spania 2–0

• Europamester: Nederland
• Semifinaler: Sovjetunionen–Italia 2–0, Nederland–Vest-Tyskland 2–0
• Finale: Nederland–Sovjetunionen 2–0

• Europamester: Danmark
• Semifinaler: Tyskland–Sverige 3–2, Danmark–Nederland 2–2 (e.e.o.), Danmark videre med 5–4 på straffer
• Finale: Danmark–Tyskland 2–0

• Europamester: Tyskland
• Semifinaler: Tyskland–England 1–1 (e.e.o.), Tyskland videre med 6–5 på straffer, Tsjekkia–Frankrike 0–0, Tsjekkia videre med 6–5 på straffer
• Finale: Tyskland–Tsjekkia 2–1 (golden goal)

• Europamester: Frankrike
• Semifinaler: Frankrike–Portugal 2–1 (e.e.o), Italia–Nederland 0–0 (e.e.o.), Italia videre med 3–1 på straffer
• Finale: Frankrike–Italia 2–1 (golden goal)

• Europamester: Hellas
• Semifinaler: Portugal–Nederland 2–1, Hellas-Tsjekkia 1–0 (e.e.o.)
• Finale: Hellas–Portugal 1–0

• Europamester: Spania
• Semifinaler: Tyskland–Tyrkia 3–2, Spania–Italia 0–0 (e.e.o.). Spania videre med 4–2 på straffer
• Finale: Spania–Tyskland 1–0

• Europamester: Spania
• Semifinaler: Spania–Portugal 0–0 (e.e.o.). Spania videre med videre med 4–2 på straffer, Italia–Tyskland 2–1
• Finale: Spania–Italia 4–0

• Europamester: Portugal
• Semifinaler: Portugal–Wales 2–0, Frankrike–Tyskland 2–0
• Finale: Portugal–Frankrike 1–0 (e.e.o.)

• Europamester: Italia
• Semifinaler: Italia–Spania 1–1 (e.e.o.). Italia videre med 4–2 på straffer, England–Danmark 2–1 (e.e.o.)
• Finale: Italia–England 1–1 (e.e.o), 3–2 på straffer

• Vertsland: Tyskland
• Norge er i kvalifiseringsgruppe med Spania, Skottland, Georgia og Kypros.