Europa - befolkning

Europa er tettere befolket enn noen annen verdensdel, og nesten 3/4 av befolkningen bor i byer eller bymessige strøk. Berlin er Tysklands største og Europas fjerde største by.

Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Europa er verdens tredje mest folkerike verdensdel etter Asia og Afrika. Europa hadde i 2016 en befolkning på 746 millioner, noe som utgjør en tidel av verdens befolkning. Europas andel av verdens befolkning er synkende.

Tettest befolket er et beltet fra England gjennom det nordlige Frankrike, Benelux-landene og Tyskland til sørlige Polen og Tsjekkia. Tett bosetting har også et belte fra Nord-Italia langs Middelhavet til sørlige Spania. Større befolkningskonsentrasjoner finnes også omkring Moskva og i Donbas.

Dagens bosettingsmønster gjenspeiler i stor grad forholdene under den industrielle revolusjon på 1800-tallet, da industrien vokste fram omkring de nord- og østeuropeiske kull-leiene. Industrialiseringen førte med seg en flyttestrøm fra landsbygda til byene. Overgangen til en postindustriell økonomi basert på tjenesteyting, som har pågått siden de siste årtier av 1900-tallet, forsterket urbaniseringen; i dag bor den typiske europeer i by. I 1950 bodde 52 prosent av europeerne i byer og tettsteder, i 2015 er tallet 74 prosent. Urbaniseringen er kommet lengst i Nord- og Vest-Europa med 81 prosent, mot Øst- og Sør-Europas 70 prosent.

Europa var den første verdensdelen som gjennomførte en demografisk overgang fra høye fødsels- og dødsrater, gjennom en fase med høy befolkningstilvekst på 1800-tallet, til lave fødsels- og dødstall utover på 1900-tallet. Ved forrige århundreskifte hadde Europa en firedel av verdens befolkning, minkende til en tidel i dag. Folketallet er for tiden svakt synkende, til tross for tidvis stor innvandring til Vest-Europa. Gjennom en årrekke har Øst- og Sør-Europa hatt svært lave fødselstall, mens fruktbarheten har holdt seg høyere i Nord-Europa. Alle europeiske land har for tiden et samlet fruktbarhetstall på under 2; i enkelte land i sør og øst ligger fruktbarhetstallet nede på 1,3. For at folketallet på sikt skal holde seg stabilt, må samlet fruktbarhetstall ligge på cirka 2,05.

Levealderen er generelt høy i Europa, med relativt små forskjeller mellom land og regioner. Det er likevel en markant forskjell – særlig for menn – mellom Vest-Europa og den tidligere østblokken.

Befolkningsendring og fruktbarhet

Land Folketall 2018 (millioner) Årlig tilvekst (%) SFT
Ukraina 42,3 -0.5 1.3
Italia 60,6 -0.3 1.3
Bosnia-Herzegovina 3,5 -0.2 1.3
Hellas 10,6 -0.2 1.3
Spania 46,7 -0.1 1.3
Moldova 3,5 0 1.3
Romania 19,5 -0.4 1.4
Kroatia 4,1 -0.3 1.4
Sør-Europa 153 -0.2 1.4
Portugal 10,3 -0.2 1.4
Polen 38,4 0 1.4
Nord-Makedonia 2,1 0.1 1.4
Luxembourg 0,6 0.3 1.4
Ungarn 9,8 -0.4 1.5
Øst-Europa 293 -0.2 1.5
Hviterussland 9,5 -0.2 1.5
Finland 5,5 -0.1 1.5
Østerrike 8,8 0 1.5
Slovakia 5,4 0.1 1.5
Sveits 8,5 0.2 1.5
Bulgaria 7 -0.7 1.6
Litauen 2,8 -0.4 1.6
Tyskland 82,8 -0.2 1.6
Europa 746 -0.1 1.6
Estland 1,3 -0.1 1.6
Russland 147,3 -0.1 1.6
Slovenia 2,1 0 1.6
Belgia 11,4 0.1 1.6
Nederland 17,2 0.1 1.6
Norge 5,3 0.3 1.6
Albania 2,9 0.3 1.6
Latvia 1,9 -0.4 1.7
Vest-Europa 195 0 1.7
Tsjekkia 10,6 0 1.7
Nord-Amerika 365 0.3 1.7
Island 4 0.5 1.7
Kosovo 1,8 0.8 1.7
Montenegro 0,6 0.1 1.8
Nord-Europa 105 0.2 1.8
Danmark 5,8 0.2 1.8
Sverige 10,2 0.2 1.8
Storbritannia 66,4 0.3 1.8
Irland 4,9 0.7 1.8
Frankrike 65,1 0.2 1.9
Asia 4536 1.1 2.1
Afrika 1284 2.6 4.6

Kilde: FN

Europas største byer

Tallene gjelder byenes sammenhengende tettbygde område, uavhengig av administrative grenser. Folketall (2015).

By Land Folketall
Moskva Russland 12 049 000
Paris Frankrike 10 734 000
London Storbritannia 8 661 000
Madrid Spania 6 221 000
Barcelona Spania 5 277 000
St. Petersburg Russland 5 181 000
Roma Italia 4 113 000
Berlin Tyskland 3 514 000
Athen Hellas 3 161 000
Milano Italia 3 103 000
Kiev Ukraina 2 895 000
Lisboa Portugal 2 883 000
Manchester Storbritannia 2 633 000
Birmingham Storbritannia 2 516 000
Napoli Italia 2 204 000
Minsk Hviterussland 1 945 000
Bucuresti Romania 1 849 000
Wien Østerrike 1 835 000
West Yorkshire Storbritannia 1 828 000
Hamburg Tyskland 1 786 000
Torino Italia 1 767 000
Budapest Ungarn 1 746 000
Warszawa Polen 1 740 000
Lyon Frankrike 1 647 000
Glasgow Storbritannia 1 644 000
Marseille/Aix Frankrike 1 587 000
Novosibirsk Russland 1 571 000
Stockholm Sverige 1 495 000
Kharkiv Ukraina 1 442 000
München Tyskland 1 440 000
Jekaterinburg Russland 1 429 000
Beograd Serbia 1 369 000
Zürich Sveits 1 327 000
Porto Portugal 1 299 000
København Danmark 1 271 000
Praha Tsjekkia 1 269 000
Nizhnij Novgorod Russland 1 259 000
Sofia Bulgaria 1 256 000
Helsingfors Finland 1 222 000
Kazan Russland 1 210 000
Tsjeljabinsk Russland 1 182 000
Omsk Russland 1 172 000
Samara Russland 1 168 000
Dublin Irland 1 163 000
Rostov-na-Donu Russland 1 116 000
Amsterdam Nederland 1 106 000
Ufa Russland 1 102 000
Tbilisi Georgia 1 078 000
Jerevan Armenia 1 071 000
Krasnojarsk Russland 1 055 000
Köln Tyskland 1 054 000
Lille Frankrike 1 041 000
Perm Russland 1 034 000
Voronezj Russland 1 024 000
Antwerpen Belgia 1 017 000
Volgograd Russland 1 017 000
Odessa Ukraina 1 010 000
Rotterdam Nederland 1 006 000
Dnipro Ukraina 984 000
Oslo Norge 969 000

Kilde: FN

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg