Europa har vært befolket av forskjellige forhistoriske mennesketyper. Det er sannsynlig at de første, Homo erectus, innvandret fra Nord-Afrika for omkring 750 000 år siden. De eldste funn er fra hulene ved Vallonet og Escale i Sør-Frankrike.

Det moderne mennesket, Homo sapiens sapiens, som alle verdens nålevende mennesker tilhører, viser seg i Europa først for ca. 40 000 år siden, under siste istid. Deres direkte forgjengere var en sparsom befolkning av neanderthalere (Homo sapiens neanderthalensis, se mennesket). Disse synes å ha dødd ut da moderne mennesker trengte inn i Europa fra Midtøsten og Nord-Afrika. Mange forskere hevder at inntrengerne ikke bare fortrengte neanderthalerne, men også blandet seg med dem, slik at de for en del gikk opp i den nye befolkningen.

Gjennom hele forhistorien så vel som i historisk tid har større og mindre folkegrupper vandret inn i Europa fra Asia og fra det afrikanske middelhavsområdet. Innvandrerne har variert ganske sterkt i fysisk type, og har blandet seg med den innfødte befolkningen og med hverandre. Dette har frembrakt en meget variabel, overveiende lyshudet mennesketype som tilhører den kaukasoide gren av menneskeheten. Store deler av Europa, bl.a. Skandinavia, har en etnisk sett svært homogen befolkning, mens bildet er langt mer broket f.eks. i Sentral-, Sør- og Sørøst-Europa.

Særlig etter den annen verdenskrig har en del land i Vest-Europa opplevd en ganske stor innvandring av folk fra de tidligere koloniene i Afrika, Asia og Amerika samt fra Tyrkia. Dette har bidratt til å øke det etniske, språklige og religiøse mangfoldet, noe som skaper grobunn både for konflikter og for dynamisk utvikling, bl.a. på det kulturelle området. Se for øvrig Europa (historie, språk), folkevandringer og de enkelte land.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.