Conamara-området på jupitermånen Europa fotografert fra Galileo. Utsnittet dekker ca. 70 x 30 km av overflaten. Områder angitt i hvitt og blått har vært dekket av is og fint støv. Vanndamp fra månens indre har gitt farge til de brun-røde områdene.

. begrenset

Europa, den minste av Jupiters fire største måner som ble oppdaget av Galileo Galilei i 1610. Den har omløpstid 3,55 dager, middelavstand 670 900 km, diameter 3130 km og gjennomsnittlig densitet 2,97 g/cm3.

Europa ble sammen med nabomånene Io, Ganymedes og Callisto avbildet på nært hold i 1979 av de to amerikanske Voyager-sondene. I tidsrommet 1995–2000 har månene blitt kartlagt med en oppløsning på til dels under 1 km av romsonden Galileo. Månen Io, som ligger nærmere Jupiter, er oversådd av aktive vulkaner. Europa derimot fremstår med en gold isflate gjennomskåret av et komplisert nettverk av sprekker og riller som strekker seg over hundrevis av km. Trolig skyldes disse strukturene oppsprekking pga. tidevannskrefter fra Jupiter, i likhet med de enda mye sterkere tidevannskreftene som er årsak til Ios vulkanisme. Europas densitet og utseende og målinger av dens gravitasjon tyder på at månen har en kjerne av silikater omgitt av et ca. 100 km tykt lag av flytende vann nederst og is øverst. Selv om overflatetemperaturen er meget lav (ca. – 175 oC), vil tidevannseffekten fra Jupiter og mulige radioaktive grunnstoffer i Europas indre kunne gi nok oppvarming til at vannet ikke fryser under det øverste islaget. Islaget er muligens bare noen få km tykt. Dette har ført til spekulasjoner om at det kan finnes lavtstående liv nede i vannet. Vann er jo en meget viktig forutsetning for liv slik vi kjenner det på Jorden, og Europa er trolig mer vannholdig enn Jorden.

Om Europa hos forskning.no

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.