Eugenio Montale

Faktaboks

Eugenio Montale
uttale:
montˈale
født:
12. oktober 1896, Genova, Italia
død:
12. september 1981, Milano, Italia

Eugenio Montale var en italiensk forfatter og forgrunnsfigur i moderne italiensk lyrikk. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1975.

Montale var litteraturkritiker i avisen Corriere della Sera fra 1948, hvor han også var redaktør i perioden 1948–1967. I 1967 ble Montale senator for livstid.

Med diktsamlingen Ossi di Seppia (1925), som var inspirert av skumringsdikterne, uttrykker han en desperat negativisme. Billed- og lydspråk inngår i en uløselig forbindelse med en konkret gjenstandsverden: den liguriske kysten, steinene, havet. Det er også en sammenheng mellom objektene som ligger til grunn for diktene og eksistensielle begreper; det er som om det første menneske i forbløffelse ser gjenstandene tre frem fra skapelsens mørke. I Le occasioni (1939) og La bufera e altro (1956) finnes både en symbolistisk skrivemåte og en kritisk postsymbolisme. Landskapet og gjenstandene som er beskrevet er «nakne», sublimerte og nesten gjennomskinnelige i sin drømmeaktige fremtredelsesform. Diktene rommer også en tendens i retning av det religiøse og apokalyptiske. Satura (1971) er en samling dikt til hans avdøde hustru. Diktene i Diario del '71 e '72 (1973) er angitt med nøyaktig dato for komposisjonen, og preges av ironisk, til dels satirisk, refleksjon.

Som aviskorrespondent og prosaist skrev Montale en rekke essayer som er utgitt i bokform; Farfalla di Dinard (1956) kom i norsk oversettelse 1976 (Sommerfugl i Dinard).

Et utvalg dikt ble utgitt i norsk gjendiktning i 1995 under tittelen Annerledes.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg