Eugenio Montale, italiensk forfatter, en forgrunnsfigur i moderne italiensk lyrikk. Fra 1948 litteraturkritiker i avisen Corriere della Sera, redaktør 1948–67. I 1967 ble Montale senator for livstid.

Med diktsamlingen Ossi di Seppia (1925), som var inspirert av skumringsdikterne, uttrykker han en desperat negativisme. Billed- og lydspråk inngår i en uløselig forbindelse med en konkret gjenstandsverden: den liguriske kysten, steinene, havet. Det er også en sammenheng mellom objektene som ligger til grunn for diktene og eksistensielle begreper; det er som om det første menneske i forbløffelse ser gjenstandene tre frem fra skapelsens mørke. I Le occasioni (1939) og La bufera e altro (1956) finnes både en symbolistisk skrivemåte og en kritisk postsymbolisme. Landskapet og gjenstandene som er beskrevet er «nakne», sublimerte og nesten gjennomskinnelige i sin drømmeaktige fremtredelsesform. Diktene rommer også en tendens i retning av det religiøse og apokalyptiske. Satura (1971) er en samling dikt til hans avdøde hustru. Diktene i Diario del '71 e '72 (1973) er angitt med nøyaktig dato for komposisjonen, og preges av ironisk, til dels satirisk, refleksjon.

Som aviskorrespondent og prosaist skrev Montale en rekke essayer som er utgitt i bokform; Farfalla di Dinard (1956) kom i norsk oversettelse 1976 (Sommerfugl i Dinard). I 1975 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur. Et utvalg dikt ble utgitt i norsk gjendiktning i 1995 under tittelen Annerledes.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.