Eugenio Montale, italiensk forfatter, en forgrunnsfigur i moderne italiensk lyrikk. Fra 1948 litteraturkritiker i avisen Corriere della Sera, redaktør 1948–67. I 1967 ble Montale senator for livstid.

Med diktsamlingen Ossi di Seppia (1925), som var inspirert av skumringsdikterne, uttrykker han en desperat negativisme. Billed- og lydspråk inngår i en uløselig forbindelse med en konkret gjenstandsverden: den liguriske kysten, steinene, havet. Det er også en sammenheng mellom objektene som ligger til grunn for diktene og eksistensielle begreper; det er som om det første menneske i forbløffelse ser gjenstandene tre frem fra skapelsens mørke. I Le occasioni (1939) og La bufera e altro (1956) finnes både en symbolistisk skrivemåte og en kritisk postsymbolisme. Landskapet og gjenstandene som er beskrevet er «nakne», sublimerte og nesten gjennomskinnelige i sin drømmeaktige fremtredelsesform. Diktene rommer også en tendens i retning av det religiøse og apokalyptiske. Satura (1971) er en samling dikt til hans avdøde hustru. Diktene i Diario del '71 e '72 (1973) er angitt med nøyaktig dato for komposisjonen, og preges av ironisk, til dels satirisk, refleksjon.

Som aviskorrespondent og prosaist skrev Montale en rekke essayer som er utgitt i bokform; Farfalla di Dinard (1956) kom i norsk oversettelse 1976 (Sommerfugl i Dinard). I 1975 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur. Et utvalg dikt ble utgitt i norsk gjendiktning i 1995 under tittelen Annerledes.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.