Eugene O’Neill

Eugene O’Neill av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

O'Neill, Eugene (portrettfoto) (bilde)

amerikansk dramatiker. Etter bl.a. å ha arbeidet som skuespiller kom han i 1916 i kontakt med The Provincetown Players, som oppførte flere av hans stykker. Med New York-oppførelsen av Beyond the Horizon (1920) slo O'Neill igjennom i amerikansk teater, og ble snart anerkjent som USAs ledende dramatiker. Han eksperimenterte med symbolikk og ekspresjonistiske virkninger i stykker som The Emperor Jones (1920), The Hairy Ape (1922), The Great God Brown (1926), Lazarus Laughed (1927) og Dynamo (1929), mens All God's Chillun Got Wings (1924) og Desire Under the Elms (1924) er naturalistiske. Med Strange Interlude (1928) forsøkte han å overføre «stream-of-consciousness»-metoden til teateret. Trilogien Mourning Becomes Electra (1931) var en gjendiktning i New-England-miljø av det greske Orestes-motivet. Disse verkene ble spilt i mange land, de fleste ble også oppført på norske scener.

Etter komedien Ah! Wilderness (1933) og den mislykkede Day Without End (1934) gikk det 12 år innen et nytt drama av O'Neill ble oppført på Broadway. Det var tragedien The Iceman Cometh (skrevet 1939), som ble det siste nye stykket som ble oppført mens O'Neill levde (med delvis unntak av A Moon for the Misbegotten, som ikke nådde lenger enn til noen få generalprøver utenfor New York 1947). I 1936, da han var lite påaktet i hjemlandet, fikk han Nobelprisen, og hans posthume dramaer er blitt uroppført i Stockholm. De stykkene han etterlot seg ved sin død, var blitt til over en lang periode. To av disse er deler av en planlagt serie på 11 dramaer, A Tale of Possessors Self-Dispossessed, A Touch of the Poet (skrevet 1935–42, oppført 1957) og More Stately Mansions (skrevet 1935–41, oppført 1962). Selvbiografiske er Long Day's Journey Into Night (skrevet 1939–41, oppført 1956) og fortsettelsen A Moon for the Misbegotten (skrevet 1943, oppført 1957), som ble det siste drama han kom til å fullføre. Av en annen planlagt serie på i alt 8 enaktere etterlot han seg bare én, Hughie (skrevet 1941–42, oppført 1958). Complete Plays ble utgitt i 3 bind i 1988.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.