Eugéne Hanssen

Eugéne Hanssen var en norsk teolog, prest, filantrop og sosialpolitiker. Han ble cand.theol. i 1874, var lærer og siden prest noen år i hjembyen Halden (Fredrikshald) før han i 1883 ble prest i Oslo (Kristiania). Allerede fra 1884 var han sjømannsprest i Antwerpen i Belgia og vendte tilbake til Norge i 1891. Han var residerende kapellan i Gamle Aker fra 1899 og sogneprest samme sted fra 1914 til 1922.

Hanssen var en av de prestene som engasjerte seg sterkest i sosiale spørsmål i 1890-årene. Ut fra studier og erfaringer særlig som sjømannsprest i Antwerpen inntok han en kritisk holdning til det kapitalistiske systemet. Den frie konkurransen førte til stor ulikhet og urettferdighet i samfunnet. Arbeiderklassen levde under uverdige forhold, og betydelige samfunnsendringer var nødvendig for å gjøre noe med situasjonen, ifølge Hanssen. Han så arbeiderbevegelsens krav om mer fritid, høyere lønn, økonomisk trygghet under sykdom, uførhet og alderdom som legitime. Arbeiderbevegelsens kristendoms- og kirkefiendtlighet måtte derimot avvises helt. Han mente det var en sentral oppgave for kirken å bidra til å realisere et mer rettferdig samfunn.

Tilbake i Norge i 1891 ble Hanssen engasjert av skipsrederen Svend Foyn, som hadde store planer for en landsomfattende sosial misjon på kristent grunnlag. I 1891 publiserte han skriftene Mere Hjerte for Folket, Kirkens opgaver overfor det sociale spørgsmaal og Den sociale mission og dens opgaver. Hanssen gikk inn for å etablere en kristne arbeiderbevegelse, ikke minst gjennom opprettelse av kristne arbeiderforeninger med syke- og pensjonskasser. Han argumenterte for at alle landets menigheter måtte ta opp kristent-sosialt arbeid og gjøre det til en hovedsak i menighetsarbeidet.

Som prest i Gamle Aker bidro Eugéne Hanssen til å gjøre menigheten til en mønstermenighet med hensyn til det kirkelig-sosiale arbeidet. Han gikk inn for å opprette arbeidsstuer for arbeidsledige og var pådriver for opprettelse og drift av gamlehjem. Gamle Aker menighet opprettet det første «moderne» gamlehjemmet i 1917. Han stod i spissen for etableringen av boligkoloniene ved Adamstuen, «Eugéne Hanssens Småhjem», en stiftelse som fortsatt eksisterer. Utformingen av de nye gamlehjemmene fikk gjennomslag i kirkelig så vel som kommunal tenkning og praksis.

Hanssen hadde sentrale sosialpolitiske verv. I 1891 ble han medlem av en offentlig komite som skulle utrede lovforslag om aldersforsikring for sjøfolk. Han var sekretær for den første parlamentariske arbeiderkommisjonen om folkeforsikring som ble opprettet i 1894, og formann i en tilsvarende kommisjon nedsatt i 1900 for å utrede syke- og ulykkesforsikring. I 1912 representerte han Norge i en internasjonal konferanse i Paris med formål å utarbeide en konvensjon for understøttelse av fattige.

I Kristiania tok han del i arbeidet for å omorganisere fattigvesenet, og sammen med sosialdemokraten, ordfører Carl Jeppesen, stod han bak innføring av alders- og uføretrygd i 1919. Videre utarbeidet han nøye statistiske opplysninger om over tre hundre familier i Kristiania som mottok fattighjelp, og vant ved dette arbeidet anerkjennelse som en dyktig statistiker.

I 1906 ble det stiftet en kristelig-social forening som et partilag i Arbeiderpartiet. Hanssen meldte seg inn, men som følge av radikaliseringen av partiet med oppsving for de religionskritiske kreftene meldte han seg ut etter noen år. I 1914 var han en av initiativtakerne til «Presteforeningens fremskridtsgruppe», hvor en viktig målsetning var å skape interesse for kirkens sosiale oppgave. Imidlertid ble gruppen primært oppfattet som et kamporgan for liberalteologien, noe Hanssen beklaget.

Eugéne Hanssen lyktes ikke med sin visjon om å gjøre det kristelig-sosiale arbeidet til en hovedsak i kirken. Han var like fullt blant de fremste prestene i arbeidet for det sosiale spørsmålet i kirken og er blitt stående som en sosialpolitisk pioner med stor betydning også for ettertiden. Da tiden var moden for nye sosiale reformer i 1930-årene, ble Hanssens sosialpolitiske arbeider tatt fram igjen. Ifølge historikeren Nils Ivar Agøy må Eugéne Hanssen regnes blant premissleverandørene for den universalistiske norske velferdsstaten.

Foruten ovenfornevnte skrifter gav Hanssen ut blant annet en liten prekensamling, Religiøs form, religiøst liv (1894), en oversettelse av den tyske presten Paul Göhres Tre måneder fabrikarbeider og haandverkssvend (1892), i tillegg til flere andre oversettelser av tyskspråklige bøker. I årene 1924–1928 redigerte han månedsskriftet Under kirkehvælv.