Etnedalskjolen
Etnedalskjolen
Av /Norsk bunadleksikon.

Etnedalskjolen er kopiert etter en kjole fra Etnedal i Valdres, som er fra midt på 1800-tallet. Kjolen som brukes som bunad er en nøyaktig kopi av den gamle kjolen, og regnes derfor som en rekonstruksjon på samme måte som rutastakkene fra andre deler av Valdres.

Faktaboks

På 1960-tallet ble det jobbet for at det skulle være minst ett rutastoff kopiert fra hver av kommunene i Valdres. Det viste seg da at draktskikken hadde vært noe ulik i de ulike delene av Valdres, og Etnedal, Sør-Aurdal og Nord-Aurdal hadde ikke hatt samme tradisjon for livkjoler som de øvre bygdelaga. En valgte da å kopiere rutastoff fra kjoler i stedet, og å bruke disse i livkjoler med fasong fra Øvre Valdres. Seinere har noen kopiert en kjole fra Etnedal nøyaktig, og bruker denne som bunad. Kjolen bærer preg av moten som var rundt midten av 1800-tallet, med nyrokokko stilpreg.

Tilsvarende moteplagg er lagd som bunad også for naboområdet Hadeland, men der er det den helhetlige kombinasjonen av kjolen, halstørkleet og hodeplagget som utgjør en lokalpreget draktskikk. Det er ikke kjent om Etnedal har hatt tilsvarende tradisjoner med bruk av verkenskjole med hodeplagg og eventuelt tørkle og forkle, men det er ikke usannsynlig.

Draktdeler

Kjole

Kjolen er kopiert etter en kjole som skal være brukt av Marit Sveinsdatter Hiei, og en antar kjolen var sydd til bryllupet hennes i 1854. Rutastoffet ble først lagd med bomull i renning og ull i innslag, men ble etter hvert kopiert med ull i både renning og innslag, slik det gamle kjolestoffet ble lagd.

Kjolen har ettersittende bol med tett halsringing, som er kantet med ei smal linning. Det er to innsnitt på hver side fra livlinja og opp mot bringa foran – et sømteknisk fenomen som var nytt rundt midten av 1800-tallet. Ryggen har buede sidesømmer og helt midtstykke, og ermene er fasongsydde og nokså smale, slik moten tilsa.

Stakken er foldelagt med brei midtfold og seks folder bakover til hver side. I andre fold på venstre side er det en splitt og på høyre side er det ei lomme. Midt bak er stakken tett rynket.

Stakken er såkalt fotfri, og går dermed omtrent til ankelknuten. Nederst er stakken fôret med linstoff, og den har ei fingret slitesnor av mørkt ullgarn i nederkanten. Ca. 15 centimeter opp fra nederkanten har stakken en hengefold.

Med utgangspunkt i gamle fotografier er det lagd en løs krage til kjolen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg