Etiopias utenrikspolitikk

Grunnet den strategiske betydningen på Afrikas horn og de mange regionale konflikter, er Etiopia blitt trukket inn i stormaktenes kamp om interessesfærer. Landet samarbeidet med Storbritannia under andre verdenskrig, med USA etter krigen og med Sovjetunionen etter 1977, da allianseforholdet skiftet helt: fra å ha vært en nær alliert av USA ble Etiopia Sovjetunionens nærmeste allierte i Afrika.

Som nært tilknyttet Østblokken, mottok Etiopia også assistanse fra blant annet DDR og Cuba; sistnevnte satte inn store troppestyrker under Ogaden-krigen, hvilket snudde krigen i favør av Etiopia. Den sovjetiske støtten inkluderte en omfattende våpenbro til Etiopia under Ogaden-krigen og deretter militær assistanse i krigen mot frigjøringsbevegelsen i Eritrea.

Regionale konflikter har medført anspent forhold til flere naboland; særlig har forholdet til Somalia tradisjonelt vært anstrengt, blant annet som følge av krav fra Somalia på landområder i Ogaden. Denne konflikten førte 1977–78 til Ogaden-krigen mellom Etiopia og Somalia. Etter at Etiopia slo tilbake det somaliske angrepet, har de to nabostatene utkjempet konflikten gjennom støtte til ulike opprørsgrupper. Som følge av opptrappingen på frontene i Eritrea og Tigray valgte Etiopia å gjenopprette de brutte diplomatiske forbindelsene med Somalia i 1988; tropper stasjonert ved den somaliske grensen kunne dermed frigjøres til tjeneste i Eritrea. Som del av konflikten mellom Eritrea og Etiopia har disse to statene også spilt på somaliske grupper. Etiopia skal ha støttet grupperinger som bekjempet den somaliske president Hassan Aidid. Etter en avtale fra 1999 skulle de to land avstå fra å støtte opprørere i det andre landet. I 1995–96 sprengte den islamistiske grupperingen al-Ittihad al-Islamiya flere bomber i etiopiske byer, noe som medførte at det etiopiske flyvåpenet angrep og utslettet al-Ittihad al-Islamiyas baser i Luuq i Somalia august 1996. Etiopia foretok etter dette sporadiske militære operasjoner på somalisk jord. Etter at United Islamic Courts (UIC) tok kontrollen over Mogadishu i 2006 og erklærte jihad mot Etiopia, lanserte den etiopiske hær en storstilt invasjon i desember samme år. UIC ble fort jaget ut av Mogadishu, men dette gav grunnlaget for vedvarende kamper mellom etiopierne og den islamistiske gruppen Al-Shabaab. Etiopia trakk seg ut i 2009, etter at en ny somalisk regjering var kommet på plass og sikkerheten overtatt av den afrikanske unions (AU) styrker. Etiopia gikk imidlertid, sammen med Kenya, inn i Somalia igjen i 2011 for å fortsette kampen mot Al-Shabaab. Etiopiske styrker er nå integrert som del av AU sine styrker.

Forholdet til Sudan har også vært dårlig, og Etiopia støttet den sørsudanske frigjøringsbevegelsen SPLM, samtidig som Sudan så gjennom fingrene med at EPLF sendte sine forsyninger inn i Eritrea via Sudan. Etiopia, sammen med Eritrea og Uganda – og med støtte fra USA – fortsatte å bistå SPLM/SPLA, også med våpen, trening og direkte militær deltakelse. Forholdet til Sudan ble svekket etter attentatforsøket mot Egypts president Hosni Mubarak i Addis Abeba 1995, som Sudan var antatt å stå bak. Forholdet ble senere bedret, og Sudans president avla Etiopia et offisielt besøk i november 1999. Flere samarbeidsavtaler ble inngått. Veiforbindelser er forbedret, noe som blant annet muliggjør Etiopias bruk av havnen i Port Sudan på Rødehavskysten. I 2004 gikk Etiopia, Sudan og Jemen sammen om å danne en antiterror-akse mot ekstremister aktive på Afrikas horn.

Etiopia har i de senere år spilt en mer aktiv rolle i det regionale samarbeidet på Det afrikanske horn. Landet var i 1986 en av grunnleggerne til det som etter hvert fikk navnet Intergovernmental Authority on Development (IGAD), og som ble omstrukturert i 1996. IGAD, med Etiopia i en lederrolle, har engasjert seg mye i konflikten i Somalia, og siden 2011 i konflikten i Sør-Sudan. Etiopia har særlig engasjert seg i den sistnevnte konflikten, hvor tidligere utenriksminister Seyoum Mesfin har hatt ansvaret for forhandlinger mellom de involverte parter. Dette engasjementet henger sammen med Etiopias raske økonomiske vekst de senere årene, hvor landet ser på seg selv som en viktig premissleverandør for utvikling og stabilitet på Det afrikanske horn. Etter at Abiy Ahmed kom til makten i 2018 klarte IGAD å sikre en fredsavtale mellom de stridende partene i Sør-Sudan.

Israel har tradisjonelt hatt et nært forhold til Etiopia. I 1980-årene og frem til 1991 leverte Israel våpen til juntaen, mot at Israel fikk brakt ut etiopiske jøder, falasha, til Israel, først gjennom en hemmelig operasjon via Sudan, og senere åpenlyst fra Etiopia. I 2003 kunngjorde Israel at landet ville ta imot ytterligere 20 000 etiopiere av jødisk herkomst. Etiopia har tradisjonelt også hatt et godt forhold til Egypt, men i andre halvdel av 1990-årene protesterte Etiopia mot egyptiske planer om mer intensiv utnyttelse av Nilens vann. Egypt har på sin side sett med skepsis på etiopiske planer om å bygge en dam på Den blå Nilen, fra Tanasjøen. I 1999 inngikk Egypt, Etiopia og Sudan en avtale om strategisk samarbeid om Nilen. Dette har blitt mer anstrengt etter at Etiopia startet byggingen av den såkalte Grand Ethiopian Renaissance Dam i 2011, noe som Egypt frykter vil redusere dets tilgang på vann. Forholdet til nabolandet Djibouti ble styrket som følge av krigen med Eritrea, da Etiopia mistet adgangen til de eritreiske havnene på Rødehavskysten og ble avhengig av Djibouti havn for mesteparten av sin utenrikshandel. Etiopia har også pleiet gode forbindelser med Kenya, og sett på muligheten av også å bruke havnen i Mombasa. Storstilte planer om å utvikle en ny havn i Lamo i Kenya er underveis, og tanken er å bygge forbindelser til Sør-Sudan og Etiopia. Etiopia har også etablert gode forbindelser med Saudi-Arabia, og undertegnet 1999 en sikkerhetsavtale med Jemen – som har vært i militær konflikt med Eritrea.

Etter maktskiftet i 1991 har Etiopia ført en åpen utenrikspolitikk, og forholdet til USA er blitt vesentlig bedret. Som sete for hovedkvarteret til Organisasjonen for afrikansk enhet (fra 2002 Afrikanske Union,) er Addis Abeba og Etiopia et utenrikspolitisk senter i Afrika, med en lang rekke ambassader. 1994 deltok Etiopia med soldater til FN-styrken til Rwanda, 2003 til den afrikanske styrken i Burundi og 2004 til FN-styrken i Liberia.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg