Etiopias litteratur

Etiopia var det eneste afrikanske landet som hadde utviklet en egen omfattende skrifttradisjon før møtet med Europa, og det finnes en rekke gamle verk av historisk, religiøs, moralsk og juridisk karakter skrevet på geez, det gamle litterære språket som nå bare brukes i liturgien i den etiopiske kirken.

De eldste manuskriptene man kjenner til, stammer fra 1300-tallet, men den gammel-etiopiske litteraturen er atskillig eldre. Bibelen ble antakelig oversatt på 400-tallet. Tiden fra 600- til 1200-tallet var preget av politisk uro, og først omkring 1270 fikk litteraturen et nytt oppsving. Det mest kjente litterære verket fra denne tiden er Kebre Neghest (Kongenes prakt), en krønike over de kristne etiopiske keiserdømmene. Her hører også Feteha Neghest (Kongenes rett) med, som bygger på et verk av en koptisk geistlig.

Folkespråket amharisk hadde også utviklet et alfabet, og den første moderne litteraturen på dette språket ble til på begynnelsen av 1900-tallet. Romanen Lebb wallad tarik (1908, eng. overs. 1964), skrevet av Afawarq Gabre Yesus er viktig. Dette er en svært moralsk historie med et tydelig didaktisk formål. Mye av litteraturen frem til andre verdenskrig var preget av moralsk oppbyggelse og av glorifisering av Etiopias fortid.

De to viktigste sjangerne har vært poesien, som i stor grad har fulgt tradisjonelle mønstre, og dramatikken, der den viktigste forfatteren er Menghistu Lemma (1925–1988), som har fått flere skuespill oversatt til engelsk.

Etter andre verdenskrig ble engelsk svært vanlig, og flere forfattere tok det i bruk. En av de første var komponisten og forfatteren Ashenafi Kebede (1937–1998), med romanen Confession (1962).

Sahle Sellasie (født 1936) har skrevet romaner både på sitt eget språk, chaha (med arabiske skrifttegn) og på engelsk.

Shinegas landsby. Scener fra en etiopisk landsby (1964) kom for eksempel på chacha, mens The Afersata fra 1969 kom på engelsk

Han har også skrevet en bok om heltekongen Tewodros, Warrior King (1974). Daniachew Worku (1936-1994) vakte oppmerksomhet med The Thirteenth Sun, som var en kritisk roman om sosial urett og korrupsjon under keiserdømmet. Abe Gubegna (1934-1980) skildret den italienske okkupasjonen i Defiance.

Den etiopiske litteraturen fortsatte å utvikle seg frem til keiserdømmets fall. I perioden etter dette og under borgerkrigen er det lite som er kommet ut, og det har vært streng sensur.

Det var tilløp til litterær fornyelse mot slutten av 1990-årene og i begynnelsen av det nye årtusenet, men forholdene på både det politiske og økonomiske området fortsetter å skape problemer for den litterære utviklingen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg