Etiopia var det eneste afrikanske landet som hadde utviklet en egen omfattende skrifttradisjon før møtet med Europa, og det finnes en rekke gamle verk av historisk, religiøs, moralsk og juridisk karakter skrevet på geez, det gamle litterære språket som nå bare brukes i liturgien i den etiopiske kirken. De eldste manuskripter man kjenner til, stammer fra 1300-tallet, men den gammel-etiopiske litteraturen er atskillig eldre. Bibelen ble antakelig oversatt på 400-tallet. Tiden fra 600- til 1200-tallet var preget av politisk uro, og først omkring 1270 fikk litteraturen et nytt oppsving. Det mest kjente litterære verket fra denne tiden er Kebre Neghest (Kongenes prakt), en krønike over de kristne etiopiske keiserdømmene. Hit hører også Feteha Neghest (Kongenes rett), som bygger på et verk av en koptisk geistlig.

Folkespråket, amharisk, hadde også utviklet et alfabet, og den første moderne litteraturen på dette språket ble til på begynnelsen av 1900-tallet. Nevnes kan romanen Lebb wallad tarik (1908, eng. overs. 1964), skrevet av Afawarq Gabre Yesus, en svært moralsk historie med klart didaktisk siktemål. Mye av litteraturen frem til den annen verdenskrig var preget av moralsk oppbyggelse og av glorifisering av Etiopias fortid.

De to viktigste sjangerne har vært poesien, som i stor grad har fulgt tradisjonelle mønstre, og dramatikken, der den fremste forfatteren er Menghistu Lemma (1925–88), som har fått flere skuespill oversatt til engelsk. Etter den annen verdenskrig er engelsk blitt meget utbredt, og flere forfattere har tatt det i bruk. En av de første var komponisten og forfatteren Ashenafi Kebede (1937–98), med romanen Confession (1962). Sahle Sellasie (f. 1936) har skrevet romaner både på sitt eget språk, chaha (med arabiske skrifttegn), bl.a. Shinegas landsby. Scener fra en etiopisk landsby (1964), og på engelsk, bl.a. The Afersata (1969). Han har også skrevet en bok om heltekongen Tewodros, Warrior King (1974). Daniachew Worku (f. 1936) vakte oppmerksomhet med The Thirteenth Sun, en kritisk roman om sosial urett og korrupsjon under keiserdømmet. Abbe Gubegna (f. 1934) skildret den italienske okkupasjonen i Defiance.

Den etiopiske litteraturen fortsatte å utvikle seg frem til keiserdømmets fall. I perioden etter dette og under borgerkrigen er det lite som er kommet ut, og det har vært streng sensur. Derimot har det vært tilløp til litterær fornyelse mot slutten av 1990-årene og i begynnelsen av det nye årtusenet, men forholdene på både det politiske og økonomiske området skaper problemer for den litterære utviklingen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.